Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
68<br />
fordi filmen fikk en sterkere nasjonal forankring med lydfilmens<br />
gjennombrudd på 1930-tallet. Ingen av disse mediene tilhørte<br />
nasjonens skriftkultur, og var dermed ikke omfattet av plikt -<br />
avleveringsloven.<br />
I mellomkrigstiden var bevaring av skriftkulturen fortsatt det<br />
sentrale for biblioteket. I likhet med Drolsum pekte W. Munthe på<br />
hvilken plassmangel biblioteket hadde, allerede første året han var<br />
ansatt som leder. Han satte det på spissen ved å skrive at hvis man<br />
ikke utvidet bygget, ville det kunne oppstå en krise (W. Munthe,<br />
1922). Bygningen på Observatorietomten var planlagt med tanke<br />
på fremtidige utvidelser. <strong>Det</strong>te lå til grunn for W. Munthes (1930)<br />
forslag til utbygging ved inngangen til 1930-tallet. Til tross for nedgangstidene<br />
på 1930-tallet klarte man å bygge ut den bestående<br />
fløyen i full bredde. Arbeidet med en helt ny fløy mot Observa -<br />
toriegaten ble påbegynt før krigen, og var ferdig da krigen kom<br />
(Bakken, 1958, 228–256). Fløyen hadde 7 boketasjer med plass til<br />
600 000 bøker og 20 000 avisbind. På toppen av bokmagasinet ble<br />
det innredet en lesesal, som for øvrig ble bevart da man rehabiliterte<br />
bygget før <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s innflytting i 2005. Også på 1940tallet,<br />
som ved rehabiliteringen i 2005, ble utbyggingen gjennomført<br />
mot at biblioteket delte bygningen med andre institusjoner som var<br />
underlagt Universitetet i Oslo. På 1940-tallet var dette Stadnam -<br />
narkivet, <strong>Det</strong> norske litterære ordboksverk, Norsk ordbok, Målførearkivet,<br />
Institutt for folkelivsgansking, samt Norsk Folkeminnesamling,<br />
som hadde hatt lokaler i bygningen siden 1913.<br />
Harald Tveterås var Universitetsbibliotekets leder fra 1954 til<br />
1969. Da spørsmålet om et nasjonalbibliotek ble tatt opp på slutten<br />
av 1950-tallet, førte dette til at Tveterås ble departementets konsulent<br />
i saker som vedrørte statens fagbiblioteker (Bakken, 1958,<br />
246). På begynnelsen av 1960-tallet bygget man ut Universitetet på<br />
Blindern, uten et eget bibliotek på universitetsområdet. Dermed ble<br />
Universitetsbiblioteket liggende som en isolert utpost på Solli plass,<br />
langt fra Universitetets fakulteter. Etter hvert ble Universitetets forskjellige<br />
instituttbiblioteker gradvis samlet fakultetsvis, under ledelsen<br />
av en fakultetsbibliotekar for hvert bibliotek. Disse skulle<br />
integrere instituttsamlingene ved fakultetene og koordinere dem<br />
med samlingen i hovedbiblioteket. Plassmangelen på Solli plass og
Change language