Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

84
Det ble nedsatt en ny arbeidsgruppe, og i oktober 1985 forelå et
ferdig forslag til et nytt bibliotek mellom Meteorologisk institutt og
HF-byggene. Ved Universitetet måtte imidlertid biblioteket konkurrere
med andre byggeplaner, og prosessen stoppet opp (Røed, 2006,
2).
Også Kultur- og vitenskapsdepartementet støttet forslaget om å
dele Universitetsbiblioteket i Oslo, og opprette et selvstendig
nasjonalbibliotek (st. meld. nr. 66 (1984–85)). Dette var bakgrunnen
for at departementet i april 1985 nedsatte en arbeidsgruppe
ledet av riksbibliotekar Gerhard Munthe, for å komme med anbefalinger
om hvordan dette kunne gjøres i praksis. Arbeidsgruppen, som
presenterte sin innstilling 10. april 1986, tolket sitt oppdrag fra
Kultur- og vitenskapsdepartementet til å ” utrede de praktiske
spørsmål som reiser seg i forbindelse med delingen slik man tenker
seg den mer permanente ordning – på sikt, hvor de to bibliotekenheter
skiller/har skilt lag også fysisk og geografisk” (Munthe, G.et
al.1986, 11).
Arbeidsgruppen la til grunn at tanken om en utskillelse av et
nasjonalbibliotek hadde fått alminnelig tilslutning, og at det var
behov for snarlige løsninger. Arbeidsgruppens tekst, Munthe -
rapporten, var den første som tok for seg de praktiske sidene ved
hvordan et nasjonalbibliotek kunne etableres og de nasjonale
bibliotekoppgavene institusjonaliseres. Utredningen bygget på
interne rapporter fra Universitetsbiblioteket, og presenterte en langt
videre definisjon av de nasjonale bibliotekoppgavene enn det vi har
sett i 1980-tallets offentlige utredninger.
Arbeidsgruppen ledet av G. Munthe skilte mellom to typer
nasjonalbibliotekoppgaver: Den ene var å være hovedbibliotek og en
allment tilgjengelig informasjonssentral – nasjonalt og internasjonalt
– for studier av og forskning på norsk kultur i videste forstand. Dette
er de samlingsbaserte tjenestene som omhandler mottak, registrering,
oppbevaring, konservering og tilgjengeliggjøring av
materialet. Den andre var å være en felles tjenesteinstans for norsk
bibliotekvesen og et sentrum for boklig kultur. Dette ville omforme
Nasjonalbiblioteket til en kjerneinstitusjon i norsk bibliotekvesen,
med fellesoppgaver på landsbasis. Modellen tok utgangspunkt i at
forskning og utvikling etter hvert foregikk mer desentralisert, og at