Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

asert på kulturelle kriterier. Det mest markante eksemplet er
Norvegica extranea,. Dette begrepet er under gradvis utvikling. I
utgangspunktet omfatter Norvegica extranea nordmenns originalverker
utgitt i utlandet, referater fra kongresser holdt i Norge, men
utgitt i utlandet, samt utenlandske oversettelser av nordmenns verker
og utlendingers verker om Norge og norske forhold (Nasjonalbiblioteket
2009c). Norvegica er ikke omfattet av pliktavleveringsloven, og
Nasjonalbiblioteket kjøper det inn i den grad man har kjennskap til
utgivelsene. Begrepet Norvegica extranea har et tydelig kulturelt og
etnisk preg. Institusjonaliseringen av kategorien stammer fra den
tiden da Drolsum var leder av Universitetsbiblioteket og opprettet
Norske avdeling i 1882. Det finnes tilsvarende kategorier både i andre
små lands nasjonalbiblioteker og i for eksempel det tyske nasjonalbiblioteket,
der kategorien går under betegnelsen Ger manica.
Forståelsen av nordmannsbegrepet og hva det vil si å være norsk,
har imidlertid gjennomgått store endringer siden Drolsums tid. Vår
tids offentlige diskusjoner om nordmannsbegrepet og om hvilke
kategorier norske myndigheter bruker for ulike grupper av innvandrere,
viser at begrepenes innhold stadig er i endring (Åmås 2006).
For Nasjonalbibliotekets samling av Norvegica er det vesentlig
hvordan begrepet nordmann bestemmes. Dette gjøres pragmatisk
og skjønnsmessig. Det er ikke nedfelt klare retningslinjer for hele
institusjonen, og praksisen varierer mellom de ulike seksjonene.
Når det gjelder nasjonalbibliografien, har Nasjonalbiblioteket
endret praksis. Frem til midten av 1990-tallet avgrenset nasjonal -
bibliografien begrepet nordmann juridisk, som norske statsborgere.
På grunn av økt innvandring til landet innførte man en ny avgrensing
av begrepet. Ifølge ansvarlige for nasjonalbibliografien ved Nasjonalbiblioteket
den 20. november 2006 har begrepet nordmann vært
definert ut fra tilknytning siden midten av 1990-tallet. Det vil si at
en nordmann i denne sammenhengen er en forfatter som har vært
bosatt i Norge i mer enn ti år, og/eller som har utgitt verk i Norge i
løpet av de siste ti år. Fra og med 2008 har nordmenn blitt definert
som personer bosatt i Norge (Vaalund, 2009). Dette betyr at
nasjonalbibliografien inkluderer verker utgitt utenfor Norges
grenser, men som er produsert av personer med tett tilknytning til
Norge. For de seksjonene ved nasjonalbiblioteket som kjøper inn
145