Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

74
versitetsbiblioteket i Oslo. Ved å avvise at disse oppgavene måtte ligge
i et nasjonalbibliotek, avviste ikke bare Strandutvalget viktige deler
av det nasjonale prosjektet innenfor biblioteksektoren. Det brøt også
med etablert internasjonal tenkning omkring nasjonale bibliotekoppgaver.
Innstillingen inneholder for eksempel ingen referanser til
UNESCOs definisjon av nasjonale bibliotekoppgaver.
Innstillingen opererte med en svært snever definisjon av både et
nasjonalbibliotek og de nasjonale bibliotekoppgavene. Ifølge Strandutvalget
var det utelukkende oppgaver som innsamling, registrering
og oppbevaring av den nasjonale litteraturen som burde skilles ut fra
Universitetsbiblioteket og legges i en egen institusjon. Sammenlikner
vi det med UNESCOs definisjon fra 1948, ser vi at Strandutvalget
har utelatt spesialsamlinger, utenlandske samlinger og et nasjonal -
biblioteks samordningsfunksjon. Ved å innsnevre de nasjonale
bibliotekoppgavene til samlings- og arkivfunksjoner utelot Strandutvalget
de oppgavene som var knyttet til kultur og kunnskap. Det
argumenterte ut fra en teknisk-administrativ logikk da det unnlot å
legge vekt på de fortolkningsmessige sidene ved de nasjonale
bibliotekoppgavene.
Denne formen for logikk ble ytterligere bekreftet ved at Strandutvalget
utelukkende brukte administrative og budsjettmessige
argumenter. Hovedargumentet for å skille ut nasjonalbibliotekoppgavene
i en egen institusjon var knyttet til ressurser. Norske avdeling
hadde behov for en egen budsjettpost på statsbudsjettet for å
håndtere det pliktavleverte norske materialet. Utvalget så det som
en ulempe at dette lå under moderinstitusjonen, Universitetet i Oslo.
Det argumenterte med at Universitetet ikke lenger ville betale for
nasjonale bibliotekoppgaver uten å få en ekstra budsjettpost.
Dermed konkurrerte nasjonalbibliotekoppgavene med de oppgavene
Universitetsbiblioteket gjorde for Universitetet i Oslo. Utvalget konkluderte
med at det var lite tilfredsstillende at Universitetsbiblioteket
også skulle være et nasjonalbibliotek, og ønsket å fristille Universitetsbiblioteket
fra det utvalget selv hadde definert som et ”bokarkiv”
(NOU 1983:17, 52).
I stedet for å løsrive hele Universitetsbiblioteket fra Universitetet,
slik W. Munthe hadde foreslått, gikk Strandutvalgets forslag
ut på å redusere de nasjonale bibliotekoppgavene til rent tekniske