Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

etter den annen verdenskrig. Dette viser at Nasjonalbiblioteket går
langt bakover i tid for å trekke ut verker det anser som viktige for
nasjonens hukommelse. Biblioteket prioriterer å fungere som historisk
orientert kulturinstitusjon i sin formidlingspraksis.
I løpet av denne perioden, fra august 2005 til juni 2009, har bare
fem arrangementer invitert til debatt eller diskusjon mellom flere
bidragsytere. Ett av disse var en internasjonal forskningskonferanse
om arkivutvikling, The Archive in Motion, i mars 2009. Ut fra det
generelle fraværet av diskusjon kan man trekke konklusjonen at
Nasjonalbiblioteket i større grad ser på seg selv som en forvalter av
minner enn som et møtested for diskusjon i samtiden.
Et nasjonalbibliotek har en dobbelt funksjon, på samme måte
som et museum (Naguib 2004, 7). På den ene side forvalter det
minnet, hvor fortiden er representert. På den annen side er et
nasjonalbibliotek møtested for dagens fortolkning av samtiden.
Disse to oppgavene er tett forbundet, men de kan også stå i et motsetningsforhold.
På vår tids møtesteder forutsettes det dialog, fylt av
motsetninger og flertydighet. En slik dialog kan utfordre ideen om
at fellesskapet bygger på en fortid som en mer eller mindre homogen
nasjon.
De minnene som er utvalgt i Nasjonalbibliotekets arrange -
menter, kan betraktes som markører av en veletablert norsk identitet.
Dette innebærer at formidlingsvirksomheten er lagt opp som ukontroversiell.
Verken temaer eller presentasjonsform er egnet til å
utfordre noen. En systematisk gjennomgang av Nasjonalbibliotekets
programmer for utstillinger og arrangementer viser at biblioteket har
valgt å unngå konfrontasjon som formidlingsform, selv om det finnes
store mengder kontroversielt materiale i samlingene.
Brosjyrene omtaler ikke all utadrettet aktivitet på Nasjonalbiblioteket.
I denne perioden er det spesielt ett tiltak som kommer i
tillegg. Det er driften av ytringsfrihetsdatabasen Beacon for Freedom
of Expression og et seminar og en utstilling med utgangspunkt i
databasen i juni 2009 (Beacon 2009). Disse arrangementene tar opp
viktige temaer, men de kan knapt kalles kontroversielle i Norge.
En annen måte å belyse hva biblioteket trekker frem fra samlingen
på, er å se på nettstedet nb.no. Siden nettstedet ble nyåpnet i
august 2005, har det gjennomgått stadige endringer, som vi vil
149