Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
arkivfunksjoner, som så skulle skilles ut i en selvstendig institusjon.<br />
Utvalget presenterte et helt konkret forslag: Hvis det ble anledning<br />
til å bygge et universitetsbibliotek på Blindern, kunne <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
bli igjen i bibliotekbygningen på Solli plass. <strong>Det</strong>te var<br />
første gang et slik deling av Universitetsbiblioteket i ett universitetsbibliotek<br />
og ett nasjonalbibliotek ble satt på dagsordenen. Strandutvalget<br />
innførte dermed et nytt element i diskusjonen om<br />
nasjonalbiblioteksaken. I Strandutvalget satt representanter fra både<br />
Universitetet i Oslo og bibliotekmiljøet, blant dem riksbibliotekar<br />
Gerhard Munthe. Enigheten ble oppnådd ved at alle tilsynelatende<br />
sluttet seg til de tekniske og administrative argumentene. <strong>Det</strong> skulle<br />
snart vise seg at riksbibliotekaren skulle bryte med denne enigheten.<br />
Den tekniske og administrative formen for argumentasjon hadde<br />
hegemoniet i den politiske debatten på 1980-tallet. Ifølge Rune<br />
Slagstad var landet styrt av en markedsteknokratisk styringselite<br />
(Slagstad, 1998, 506). Argumentasjonen knyttet til de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene vitner om at dokumentene var skrevet av, eller<br />
på oppdrag fra, en teknisk og administrativt orientert elite.<br />
Vurderingene av bibliotekoppgavene bygger på en avideologisert,<br />
administrativ og teknokratisk tilnærming til politikk, som følger det<br />
March og Olsen (1995, 74, 154) kaller en konsekvenslogikk. Selv<br />
om ideologisk ladede begreper ikke var trukket inn i dokumentene,<br />
vil vi senere se at slike størrelser likevel var til stede, og da som underliggende<br />
premisser for elitens teknisk og administrativt begrunnede<br />
prosjekter.<br />
Den påfølgende høringsrunden viste at flere avdelinger ved Universitetet<br />
i Oslo og Universitetsbiblioteket var kritiske til Strandutvalgets<br />
forslag. Jan Erik Røed samlet inn alle uttalelsene i et kompendium,<br />
som er datert 11. april 1983. <strong>Det</strong>te viser at spesielt en form<br />
for kritikk gikk igjen. Den gjaldt definisjonen av det utvalget oppfattet<br />
som den primære nasjonalbibliotekoppgaven. Mange mente<br />
at et nasjonalbibliotek ville utføre langt flere oppgaver enn de som<br />
falt under den primære nasjonalbibliotekoppgaven. En utvidelse av<br />
definisjonen ville vise at det i virkeligheten var behov for mer ressurser<br />
(Røed 1983). En slik utvidelse ville trekke frem de kulturelle<br />
bibliotekoppgavene, og det ble ikke fulgt opp av myndighetene.<br />
75
Change language