Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

126
medvirket til at idealene om likhet og nasjonal integrasjon er
utfordret av nye former for ulikhet. Derfor mente den at den
fremtidige kulturpolitikken måtte vende perspektivet bort fra en
konstruksjon av en enhetlig felleskultur, og heller legge til rette for
en utvikling av kulturen med utgangspunkt i det mangfoldet og den
kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon. Dette mente den
krevde forståelse av kultur som åpne prosesser og ikke som et lukket
system. Litt i overkant av ti år etter at kulturmeldingen Kultur i tiden
la hovedvekt på skillet mellom det norske og det fremmede, hevdet
Kulturdepartementet at den norske enheten var sprengt.
Med denne kulturmeldingen flyttet departementet tyngde -
punktet over fra å vise til det fremmede for å fremheve det norske,
til å fremme kulturelt mangfold som en verdi i seg selv. Dette var en
tyngdeforskyvning man kunne se ansatsen til i ABM-meldingen. Nå
var den helt gjennomført. I sin omtale av kulturens rolle for fellesskapet
la Kulturpolitikk fram mot 2014 vekt på at ”Fram til i dag har
kulturpolitikken i Noreg vore nært knytt til nasjonsbygging og ein
likskapsorientert velferdspolitikk. Ei grunnleggjande legitimering av
kulturpolitikken har vore å dyrka fram ein særeigen nasjonal identitet
forankra i ein einskapleg felles nasjonalkultur” (st.meld. nr.48
(2002–2003), 21). Gjennom en slik praksis mente meldingen at
kultur kunne bli oppfattet som et avgrenset univers av verdier,
normer, kunnskaper, symboler og ytringsformer som står i motsetning
til andre avgrensede kulturelle univers. Dette kunne føre til at
kultur lett ble oppfattet som selvtilstrekkelige lukkede systemer med
ulike egenskaper, og et slikt syn var ifølge kulturmeldingen ikke
holdbart lenger.
Kulturpolitikk fram mot 2014 argumenterte fortsatt for en norsk
bevissthet med det nasjonale som en sentral kategori. Forskjellen fra
de tidligere meldingene var at når de nasjonale kategoriene ble
utfordret, skulle de bevares ved å inkludere det fremmede i stedet for
å avgrense seg mot det. Man ville opprettholde og justere de nasjonale
kategoriene på en måte hvor inkluderingen av det fremmede blir en
del av den nasjonale bevisstheten. Dyrkingen av mangfold skulle
inngå som en del av en ny nasjonal fellesskapsforståelse.
Ifølge kulturmeldingen hadde Norges kulturinstitusjoner frem
til da vært etablert med henvisning til nasjonal ideologi og selvfor-