Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

det var behov for felles administrasjon av databaser og samkataloger,
kontakter i internasjonal sammenheng, byttesentral etc.
Muntherapporten var den eneste utredningen fra 1980-tallet
som både henviste til internasjonale standarder og drøftet et
nasjonalbiblioteks rolle som kultur- og kunnskapsinstitusjon.
Arbeidsgruppens definisjon av nasjonale bibliotekoppgaver var helt
i tråd med hvordan UNESCO og IFLA har definert nasjonale
bibliotekoppgaver. Den la vekt på at samlingene skulle være tilgjengelige
for studier av Norge, nordmenn, norsk kultur og
næringsliv. Som eneste oppbevaringssted for alle norske trykk, og for
en betydelig del av det som er skrevet om Norge, nordmenn og norsk
virksomhet, skrev arbeidsgruppen at det var naturlig å gjøre et
nasjonalbibliotek til et sentrum for norsk bokkultur: ”Den boklige
kulturhistorie vil omfatte bokens plass i samfunnet ikke bare som
litterært dokument, men også som kunstnerisk, håndverksmessig og
industrielt produkt, som informasjonsmiddel, som redskap i undervisning
og forskning, som underholdning og som ledd i massekulturen”
(Munthe, G.et al.1986, 59).
Videre i teksten argumenterte arbeidsgruppen for at et nasjonal -
bibliotek ville være et hjemsted ikke bare for det kunstneriske og
idémessige innholdet av norsk litteratur, men også for den sosiale og
økonomiske siden av trykkproduksjonen. Dette var et forslag om å
institusjonalisere praksisen for administrative og kulturelle nasjonale
bibliotekoppgaver på et overordnet nivå.
I Muntherapporten ble det brukt argumenter som refererte eksplisitt
til hva som passet seg for en nasjon. Med dette knyttet den seg
an til en sømmelighetslogikk. Gerhard Munthe gjentok dermed de
nasjonale argumentene til sin far og forgjenger Wilhelm Munthe fra
1925, men han var mer tilbakeholden i spørsmålet om nasjonens
behov.
Det var en langt mer kulturorientert argumentasjon i Munthe -
rapporten enn i de andre utredningene i epoken. Den fremhevet
hvordan det trykte materialet gjorde det mulig for en stadig økende
gruppe mennesker å føle fellesskap med mennesker man aldri hadde
møtt. Den la vekt på hvordan det trykte materialet har vært med på
å forme norsk historie litterært, kunstnerisk og sosialt.
Muntherapporten la vekt på at en nasjons skriftkultur ikke kan sees
85