Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

88
av befolkningens talent, og vinne ny kunnskap for å sikre nasjonens
fremtid: ”For det som sikrer nasjonens fremtid, er den evne til å vinne
ny kunnskap, den dømmekraft til å treffe humane valg og den innsikt
til å beherske teknologi som landet gir sine innbyggere” (NOU
1988:28, 7). Hernesutvalget var instrumentelt, og ikke symbolsk, i
sin nasjonale tenkning. Utvalget gikk ikke inn for å reprodusere det
nasjonale med flagg, myter eller tradisjoner. Dette kan man kalle
teknokratisk nasjonalisme, fordi den bygde på funksjoner og ikke
symboler.
Med sin argumentasjon skilte Hernesutvalget seg ut fra den tidligere
teknokratiske og administrative eliten, som fornektet det
nasjonale. Dette samsvarer med Slagstads analyser av Gudmund
Hernes som premissleverandør for Arbeiderpartiets ideologiske
transformasjon på 1980-tallet. Ifølge Slagstad (1998, 520) var det
Hernes som løftet frem det identitetsdannende, som hadde fått en
underordnet plass etter den annen verdenskrig.
Teknisk argumentasjon for utskilling
Nasjonalbiblioteksaken ble grundig utredet på 1980-tallet. Selv om
alle de fire utredningene fra dette tiåret konkluderte med at Norge
trengte et nytt nasjonalbibliotek, hadde de ulike tilnærminger til
problemet. Som vi har sett, drøftet Strandutvalget behovet for et
nasjonalbibliotek ut fra veksten i informasjonsstrømmen og det økte
antallet fag- og forskningsbiblioteker. Furreutvalget utredet grunnlaget
for en utvidelse av pliktavleveringsloven og argumenterte for å
opprette en ny institusjon til å ta seg av alle de nye typene doku -
menter. Arbeidsgruppen ledet av G. Munthe presenterte praktiske
løsninger for en deling av Universitetsbiblioteket og et nasjonal -
bibliotek, samtidig som det fremhevet de kulturelle bibliotekoppgavene.
Hernesutvalget konsentrerte seg om høyere utdanning og
forskning, og gikk inn for å etablere et nasjonal bibliotek slik at Universitetet
ble fristilt fra nasjonalbibliotekfunksjonene. Samtlige
utvalg argumenterte for at en opprettelse av et eget nasjonalbibliotek
ville gjøre det lettere å få ressurser til de nasjonale bibliotekoppgavene,
og ikke minst til Universitetsbiblioteket i Oslo som et
bibliotek for Universitetets behov.