Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

32
annen form for identitet ser ut til å skape de samme følelsene,
inkludert selvoppofrelse, som det nasjonale fellesskapet (Smith 1995,
25). I direkte opposisjon til Smith argumenterer Mary Kaldor (2004)
for at den nye formen for nasjonal vektlegging ikke kan forstås som
et bevis på den nasjonale identitetens styrke. Hun mener derimot at
den må tolkes som et direkte svar på globalisering.
Man kan imidlertid reise spørsmålet om ikke Kaldor overser
styrken i det hun kaller spectacle nationalism i dagens vestlige stater.
Dette definerer hun som en offentlig ideologi som har til hensikt å
opprettholde eksisterende nasjonalstater. Ifølge Kaldor krever det
bare en passiv deltakelse som å se på TV eller delta i en gruppe, mens
villigheten til å betale skatt eller delta i krig er svekket. Kaldor (2004,
168) legger vekt på at spectacle nationalism har mye felles med banal
nationalism, men at den i tillegg krever en aktiv konstruksjon av
spektakulære hendelser, som feiring av jubileer. Dette er en form for
aktivitet som også er sentral i reproduksjon av nasjonale kategorier.
Nasjonal reproduksjon omfatter, som vi har sett, elementer av
nasjonsbygging, nasjonal rekonstruksjon, hverdagsnasjonalisme og
spectacle nationalism, men det favner videre. Nasjonal reproduksjon i
regi av statlige institusjoner innebærer for eksempel etableringen av
et nasjonalbibliotek til å ta vare på nasjonens kulturelle produkter.
Slik aktivitet må ta hensyn til en rekke utfordringer. I dag må etablerte
nasjonalstater ikke bare anerkjenne nasjonale minoriteters rettigheter
innenfor nasjonalstatens territorium. De må også forholde seg til
regionale, overnasjonale og internasjonale prosesser. Slike endringer
utfordrer etablerte nasjonale fellesskap, og må integreres i fellesskapets
selvoppfatning dersom det skal bestå. Dette gjør nasjonal reproduksjon
til et konglomerat av sammensatte og omstridte elementer, der
også reproduksjonsprosessen endres over tid.
To typer handlingslogikk
Nasjonalbiblioteket er en ny institusjon. Likevel bygger den i stor
grad på praksiser og fortolkninger som er overført fra det tidligere
Universitetsbiblioteket. Etableringen kombinerer utskillelse fra en
etablert institusjon med utvikling av nye funksjoner (Sweet et al.
2001). Mange av de nye funksjonene institusjonaliseres her på en ny