Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

60
revolusjon av kulturelle formidlingsformer, hvor hver enkelt form
hadde nye egenskaper som var grenseoverskridende. Det var et
mangfold av kommunikasjonsmuligheter som knyttet landet
sammen på en måte som gjorde at flere fikk samme informasjon, og
til samme tid. Her spilte avisene en sentral rolle. De endret karakter
fra småskrift til massemedium. Flere aviser installerte rotasjonspresse
på 1880-tallet, og i 1890 ble det utgitt over 100 aviser med stort og
smått. Ved unionsoppløsningen i 1905 var antallet nesten 200
(Høyer, 1995, 232, Bastiansen og Dahl 2003).
Den endrede mediesituasjonen skapte både en sterkere nasjonal
bevissthet og et behov for nye administrative løsninger ved biblioteket.
Drolsum foreslo reformer og begrunnet dem ut fra bibliotekets
praktiske behov, samtidig som utvidelsen av Universitetsbibliotekets
oppgaver hadde klare nasjonsbyggende funksjoner. Biblioteket skulle
ifølge Drolsum samle inn all skrift produsert i Norge for å
dokumentere landets historie for ettertiden, og være et symbol på den
nasjonale kulturen. Når det gjaldt begrunnelser for endringer i
biblioteket, var Drolsums skrifter forholdsvis nøkterne. Også hans
beretning om bibliotekets historie er skrevet i en faktaorientert stil.
Hans forsvarsskrifter var langt mer emosjonelle og nasjonale.
Som offentlig debattant var Drolsum mest opptatt av forsvarsspørsmål
og patriotisme. Han arbeidet for Norges Forsvarsforening,
og var formann der fra 1889 til 1915. Hans sterke engasjement for
Forsvaret dreide seg om Norges nasjonale interesser (Henden 2004,
68–71). Wilhelm Munthe skrev i et minneord om Drolsums forfatterskap
og virke: ”Det er Norges historiske ære, vår politiske rett
og vår nasjonale plikt som er det store ledemotiv” (W. Munthe 1927,
182). Mange av Drolsums foredrag og skrifter var mer preget av et
følelsesmessig engasjement enn kritisk analyse av den utenrikspolitiske
situasjonen. Dette førte til krasse motinnlegg og motarbeidelse
fra mange venstrefolk, som var engasjert i fredssak og
arbeidet for internasjonal forståelse (G. Munthe 1983, 43–45).
Da Drolsum begrunnet forsvaret av landet, la han til grunn en
klart etnisk oppfatning av nasjonen. Han knyttet nasjonsbegrepet til
religion, slekt og kultur. Nærmere bestemt definerte han nasjonen
(folket) ut fra felles opprinnelse, språk, lover, styre, skjebne og
minner, som han mente at man ikke kunne løsrive seg fra (Drolsum