Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
180<br />
landets eneste universitet frem til 1946, og fylte dermed en viktig<br />
nasjonal oppgave. De fleste av Universitetsbibliotekets oppgaver var<br />
knyttet til Universitetets virksomhet. Da Drolsum og W. Munthe<br />
foreslo navneendringene, henviste de til nasjonen som abstrakt ide.<br />
<strong>Det</strong> lå ikke sterke interesser bak deres <strong>nasjonale</strong> prosjekt, og deres<br />
fremstøt kunne lett bli avvist av Universitetet. På 1800- og begynnelsen<br />
av 1900-tallet var heller ikke antallet skrifter Universitetsbiblioteket<br />
skulle håndtere, så stort at det var behov for å skille<br />
mellom oppgavene det gjorde for Universitetet, og oppgavene det<br />
gjorde for nasjonen.<br />
Drolsum og W. Munthes begrunnelse for en navneendring<br />
representerer en argumentasjonslinje man kan finne igjen i historien<br />
om <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> fra 1895 til i dag. De hevdet at Norge<br />
trengte et eget, nasjonalt arkiv for norskprodusert materiale, og at<br />
hensynet til nasjonen måtte avspeile seg i selve organisasjonen.<br />
Koblet til dette finner vi også en spesiell fremheving av de kulturelle<br />
bibliotekoppgavene. Denne argumentasjonen fikk først gjennomslag<br />
på 1980-tallet.<br />
Etableringsfasen<br />
I årene frem mot 1980-tallet skjedde det store endringer både i<br />
utdanningssystemet og i mediebildet. <strong>Det</strong> økte antallet studenter,<br />
nye høyskoler og nye universiteter førte til en enorm vekst i antall<br />
fag- og forskningsbiblioteker. Universitetsbiblioteket i Oslo mistet<br />
sitt monopol som nasjonalstatens eneste universitetsbibliotek. Informasjonsmengden<br />
i form av bøker, aviser og tidsskrifter eksploderte,<br />
samtidig som foto, film, radio og fjernsyn bidro til den moderne<br />
medieflommen. Medieeksplosjonen var på mange måter internasjonal<br />
i sin karakter, da mange av de norske mediene var knyttet til<br />
den inter<strong>nasjonale</strong> medieindustrien. Samtidig var perioden preget<br />
av en storstilt utbygging av nasjonalstatens massemedier. Her spilte<br />
spesielt NRK en nasjonal rolle gjennom sin monopolstiling. NRKmonopolet<br />
kontrollerte de to første virkelig riksdekkende massemediene,<br />
radio og fjernsyn. Samtidig var dette medier som tok opp<br />
i seg og distribuerte den inter<strong>nasjonale</strong> massekulturen, spesielt i form<br />
av popmusikk og film.
Change language