Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
104<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong> skulle også sørge for en mer effektiv utnytting<br />
av ressursene som brukes til bibliotekvesenet, til skriftkulturen og til<br />
informasjonshåndtering i vid forstand. Henvisningene til norsk<br />
kultur og bevaring av denne var det første tegnet til en mer kulturog<br />
verdiorientert form for argumentasjon, som vokste seg stadig<br />
sterkere ut over 1990-tallet.<br />
Jostein Helland Hauge og Maurice Line utarbeidet en rapport<br />
for Riksbibliotektjenesten om <strong>nasjonale</strong> bibliotekfunksjoner i Norge<br />
ved overgangen til 1990-tallet. De fremhevet et nasjonalbiblioteks<br />
kulturelle oppgaver og behov for kompetanse (Hauge og Line 1990).<br />
I motsetning til Skredeutvalget tok forfatterne utgangspunkt i<br />
anbefalinger fra UNESCO, som blant annet Line hadde vært med<br />
på å utarbeide i 1989, og diskuterte hvordan disse var løst i Norge. I<br />
likhet med Skredeutvalget la de vekt på at de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene<br />
måtte skilles ut så fort som mulig, slik at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
kunne etableres som en selvstendig institusjon. Hauge og Line<br />
foreslo å opprette en stilling som nasjonalbibliotekar, anbefalte opprettelsen<br />
av et nasjonalt EDB-system og gikk inn for at Riksbibliotektjenesten<br />
og Statens bibliotektilsyn ble samlet i ett direktorat (Hauge<br />
og Line 1990). Alle disse anbefalingene ble, som vi skal se, vurdert<br />
løpende ut over på 1990-tallet.<br />
Universitetsbibliotekets skilsmisseerklæring<br />
Ved Universitetsbiblioteket i Oslo var man engstelig både for Universitetsbibliotekets<br />
skjebne og for administrasjonen av de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene i hovedstaden. <strong>Det</strong>te kom blant annet til uttrykk<br />
i bibliotekets interne informasjonsblad Løpeseddelen fra 1989, som<br />
refererte fra interne informasjons- og arbeidsmøter hvor man diskuterte<br />
de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene (Løpeseddelen 5, 1989; 6,<br />
1989). Den viktigste oppgaven var å få oppført et nytt bibliotekbygg<br />
på Blindern, og samtidig få skilt ut de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene.<br />
Med opprettelsen av Rana-avdelingen mente man at det var brakt<br />
inn en geografisk dimensjon som kompliserte saken betydelig. <strong>Det</strong><br />
ble fremhevet som en vital interesse å få drevet frem en helhetsløsning:<br />
”<strong>Det</strong> er ellers stor risiko for at man tar fra UBO den ene<br />
nasjonalbibliotekoppgaven etter den andre uten at det ligger en
Change language