Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
136<br />
territorielle grenser. Hvis ikke etableringen av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
skal fremstå som en anakronisme, må institusjonen kombinere oppgavene<br />
som forvalter av kunnskaps- og kulturarven og som møtested<br />
for tanker i samtiden.<br />
Kunnskapsinstitusjon og opplevelsessenter<br />
Etter åpningen i 2005 inviterte nasjonalbibliotekaren Rune Slagstad<br />
til biblioteket for å innlede om bibliotekets rolle som samfunnsinstitusjon.<br />
I innledningen, som senere ble publisert, fremstiller<br />
Slagstad (2006, 313–29) det norske bibliotekvesenet som et delt<br />
system, som bygger på to ulike tradisjoner. Han knytter Universitetsbiblioteket<br />
i Oslo til en tysk tradisjon hvor akademisk kunnskapsformidling<br />
står i sentrum, i forlengelse av det humboldtske dannelsesideal.<br />
<strong>Det</strong>te båndet ble knyttet allerede av bibliotekets første<br />
leder Georg Sverdrup, som hadde studert i Göttingen.<br />
I motsetning til dette står folkebiblioteket, som er knyttet til en<br />
amerikansk tradisjon og bygger på en kombinasjon av det Slagstad<br />
kaller folkedannelse, som vanligvis kalles folkeopplysning, og amerikansk<br />
inspirert nyttetenkning. Mens Universitetsbiblioteket i Oslo<br />
er et forskningsbibliotek, bygger folkebiblioteket på tanken om et<br />
publikumsbibliotek med prinsippet om gratis utlån fra åpne hyller.<br />
Aktualitet og nyttighet blir da de sentrale kriterier for folke -<br />
biblioteket, og suksessen blir målt i antall utlån. Ifølge Slagstad er<br />
Universitetsbiblioteket i Oslo et dannelsesprosjekt fra embets -<br />
mannsstatens tid, som overlevde fordi det var skjermet fra den<br />
politiske sfære gjennom sin tilknytning til akademia. Folke -<br />
biblioteket er et venstrestatsprosjekt, som i motsetning til folkeskolen<br />
ikke ble videreført av arbeiderpartistaten.<br />
Slagstad hevder at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> står i spenningen mellom<br />
disse to dannelsesidealene. <strong>Det</strong>te skaper spesielle problemer i Norge,<br />
fordi refleksjonen over dannelsesbegrepet er lite utviklet. I forhold<br />
til nasjonsbegrepet mener Slagstad at etableringen av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
i seg selv bærer en brodd mot ideologien om det post<strong>nasjonale</strong>,<br />
og i selve etableringen ligger en normativ intensjon om at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
skal spille en rolle som standardsettende og standardforvaltende<br />
for bibliotekverdenen. Slagstad hevder videre at det rår
Change language