Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

112
Hagautvalgets forslag til deling av samlingene mellom Universitetsbiblioteket
og Nasjonalbiblioteket bygget på et notat
utarbeidet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
(Notat 24.04.92, 90/11614). Dette notatet var igjen laget med
utgangspunkt i Muntherapportens vurderinger og konklusjoner fra
1986. Som vi har sett, konkluderte G. Munthes arbeidsgruppe med
et overordnet prinsipp om at de utenlandske samlingene skulle følge
Universitetsbiblioteket. Det som skulle bli igjen i et nasjonal -
bibliotek ifølge Muntherapporten, var bare utenlandsk litteratur som
var nødvendig for at de som arbeider med det norske materialet,
skulle bli i stand til å studere ”Norge og norsk kultur i en vid
sammenheng” (Munthe, G. et al.1986, 6).
Muntheutvalget, Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte -
mentet og Hagautvalget foreslo alle at et fremtidig nasjonalbibliotek
skulle bygge på en snever nasjonal kategorisering av materialet. Til
tross for denne konklusjonen hevdet alle de tre utredningene at det
var en tett sammenheng mellom norsk og utenlandsk materiale. Selv
om et nasjonalbibliotek først og fremst skulle forvalte det norske
materialet, kunne det ikke unnvære utenlandsk litteratur. Dette
skulle være en støttesamling for brukerne og de ansatte ved Nasjonalbiblioteket.
Hagautvalget skrev at de utenlandske samlingene som
skulle tilfalle Nasjonalbiblioteket, ”er de som er av størst betydning
for studier av det norske materialet og for opprettholdelsen av de
nasjonale bibliotekfunksjoner som denne institusjonen skal ivareta”
(Haga et al. 1992, 33). I praksis kategoriserte Hagautvalget dette
som samlingen av bibliografiske referanseverk, lokalhistorie, topografi
og biografier, samt deler av skjønnlitteraturen. Den øvrige utenlandske
litteraturen skulle følge Universitetsbiblioteket.
Delingen bygget på ideen om at Universitetsbiblioteket var et
forskningsbibliotek, som trengte det utenlandske materialet til de
vitenskapelige ansatte og studentene ved Universitetet. Nasjonalbiblioteket
skulle derimot legge til rette for en langt bredere brukergruppe,
og var ikke bare et forskningsbibliotek. Universitetsbibliotekets
oppgaver som forskningsbibliotek var klar, mens det var
uklart hvordan Hagautvalget så på forholdet mellom det nasjonale
og forskningen. Det postulerte en sammenheng ved å definere
Nasjonalbiblioteket som et forskningsbibliotek som skulle ha kom-