Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
av verdslighet og nasjonalisme fra byene” (Rokkan 1987, 113). Man<br />
kan høre et tydelig ekko av dette i prosessen som førte frem til etableringen<br />
av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s avdeling i Mo i Rana. Motstanden<br />
mot sentral autoritet har vært et grunntema i norsk politikk, og<br />
kampen om å definere det <strong>nasjonale</strong> er koblet til forholdet mellom<br />
sentrum og periferi.<br />
Et interessant aspekt ved den norske nasjonsbyggingsprosessen,<br />
og hvor den ifølge Rokkan (1987) skiller seg fra andre europeiske<br />
land, er at utvidelsen av stemmeretten til eiendomsløse på bygdene<br />
og i byene i liten grad førte til polarisering av samfunnet etter klasselinjer.<br />
Striden om språk, religion og moral opprettholdt motsetningene<br />
mellom sentrum og periferi, selv om det var regionale forskjeller<br />
mellom Sørvestlandet og Nord-Norge. Bygdene utviklet en<br />
motkultur mot det <strong>nasjonale</strong> sentrum og fikk støtte fra de radikale i<br />
byene. Opprettelsen av først en nasjonalbibliotekavdeling i Mo i<br />
Rana, og deretter en i Oslo, kan tolkes i lys av dette mønsteret.<br />
De ideologiske og kulturelle avveiningene som lå til grunn for<br />
opprettelsen ,kom tydeligere frem i rapporten fra en arbeidsgruppe<br />
som Kultur- og vitenskapsdepartementet oppnevnte i 1988. Arbeidsgruppen<br />
skulle utarbeide et forslag til en helhetsløsning for et<br />
nasjonalbibliotek med lokalisering i Oslo og i Mo i Rana, og var ledet<br />
av riksbibliotekar Bendik Rugaas. I tillegg til lederen bestod Rugaasutvalget<br />
av representanter fra Universitetsbiblioteket, Universitetet<br />
i Oslo og Kultur- og vitenskapsdepartementet. Deltakelse fra alle<br />
berørte parter var antakelig nødvendig for å sørge for at opprettelsen<br />
av den nye statsinstitusjonen hadde oppslutning, selv om arbeidsformen<br />
kanskje ikke var ideell. Forslaget ble nemlig utarbeidet i løpet<br />
av knapt to måneder, og ble presentert 14. oktober 1988 (Rugaas et<br />
al. 1988). Arbeidsgruppen skrev at standpunktene ikke kunne være<br />
representative for alle høringsuttalelser på grunn av tidspress. <strong>Det</strong><br />
var neppe tidspress alene som var utslagsgivende. Av totalt 40<br />
høringsuttalelser ønsket 27 et samlet nasjonalbibliotek i Oslo. Noen<br />
av høringsinstansene kunne likevel tenke seg at visse tekniske funksjoner<br />
ble lagt til Rana. <strong>Det</strong> gjaldt først og fremst depotbibliotek og<br />
mikrofilming av aviser. Den løsningen som var foreslått av<br />
departementet, møtte motstand.<br />
93
Change language