Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

142
bøker, småtrykk, monografier i serier, periodika, offentlige bøker,
lydbøker, artikler i bøker, etc. Nasjonalbiblioteket vil utvikle dette i
samarbeid med andre nordiske lands nasjonalbiblioteker (Nasjonalbiblioteket
2008b). Samene er definert som urbefolkning og har
spesielle rettigheter i henhold til Grunnloven, mens jøder, kvener,
rom, romanifolket og skogfinner er definert som nasjonale
minoriteter med langvarig tilknytning til landet (st.meld. nr. 17
(2005–2006)). Disse er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon
om beskyttelse av nasjonale minoriteter, en konvensjon som
Norge har ratifisert. Øvrige innvandrergrupper i Norge har ikke til -
svarende rettigheter. Minoritetsgruppene inngår i et hierarki. Det er
bare samene som har institusjonalisert en spesiell posisjon i Nasjo -
nalbibliotekets praksis.
Territoriet og minoritetsgruppene
I spørsmålet om utvelgelse av materiale er det kombinasjonen av
pliktavleveringsloven og nasjonalbibliografien som definerer
Nasjonalbibliotekets nasjonsbegrep i praksis. Pliktavleveringen og
nasjonalbibliografien (med noen kapasitetsbegrensninger) inklu -
derer alt som er utgitt i Norge. En nasjonalbibliografi dokumenterer
hva som er utgitt innenfor landets grenser. Også her finnes det
internasjonale retningslinjer (IFLA 2002). I utgangspunktet bygger
innsamlingen på et territorielt nasjonsbegrep. Innsamlingen er
begrenset til alt som er utgitt innenfor nasjonalstatens grenser, og
skiller ikke mellom ulike språk, kulturer, etnisitet eller religion.
Verker som er utgitt i utlandet, er ikke avleveringspliktige, og tas
heller ikke med i nasjonalbibliografien, men her er det visse unntak
som vi skal komme tilbake til.
Ifølge Nasjonalbibliotekets samlingspolitikk fra 2009 skal det
ha landets mest komplette samling av publisert norsk materiale
innenfor alle medietyper. Selv om kjernen i nasjonalbibliotekets samlingsvirksomhet
er det pliktavleverte materialet, skal biblioteket
ifølge samlingspolitikken også ha upublisert materiale av vesentlig
kulturhistorisk betydning. For å nå disse målene vil Nasjonalbiblioteket
sørge for at det avleveringspliktige materialet faktisk blir
avlevert. For det materialet som ikke er omfattet av loven, bygger