Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

hovedaksen er opplevelse. Her legger Nasjonalbiblioteket vekt på å
sette informasjon og kunnskap inn i en sammenheng som gir
brukerne nye opplevelser, i form av utstillinger og opplevelsesturer
på nett. Til sammen skaper disse tre hovedaksene et bredt fokus for
innsatsen.
Det første strateginotatet for det digitale nasjonalbibliotek var
svært ambisiøst. Det skulle favne både av de tekniske og administrative
og de kulturelle sidene av de nasjonale bibliotekoppgavene for
alle, over Internett. I desember 2005 presenterte Nasjonalbiblioteket
et nytt strateginotat med tittelen: Tilgang til digitalt innhold i
Nasjonalbiblioteket. Strateginotat for digitalisering av Nasjonal -
bibliotekets samling. Her uttrykker Nasjonalbiblioteket for første
gang at målet er å digitalisere alle norske dokumenter: ”Det skal etableres
et digitaliseringsprogram som beskriver prioriteringer og planer.
Programmet skal legge til grunn at hele samlingen i NB skal
digitaliseres” (Nasjonalbiblioteket. 2005e). Vi ser her at ideen om
det totale bibliotek (Borges 2001) er overført til den digitale sfæren.
Man forsøker å opprettholde de nasjonale grensene ved å avgrense
prosjektet til nasjonale dokumenter. Oppgaven er likevel formidabel,
for strateginotatet viste at en svært liten andel av Nasjonal -
bibliotekets norske materiale var digitalisert. Ifølge Nasjonal -
bibliotekets estimater over samlingen i desember 2005 var ingen av
nasjonalbibliotekets bøker og tidsskrifter digitalisert, man hadde
bare digitalisert cirka 100 000 avisutgaver, 570 timer film, 54 000
timer radio, 205 000 bilder, og rundt 1000 enheter fra håndskriftsamlingen
(Nasjonalbiblioteket. 2005e).
De ambisiøse planene ble fulgt av handling, og førte raskt til
konkrete resultater. Våren 2009 inneholdt den digitale samlingen 90
000 bøker, 200 000 aviser, rundt det samme antall tidsskrifter som i
2005, 3100 timer film, 250 000 timer med radiosendinger, over 420
000 fotografier og rundt 23 000 enheter fra håndskriftsamlingen.
For de øvrige samlingene var antallet digitaliserte dokumenter det
samme som i 2005 (st.meld. nr. 24 (2008–2009)).
I tillegg til planen om å digitalisere alt norsk materiale startet
Nasjonalbiblioteket i 2003 en forsøksvis systematisk innhøsting av
den norske delen av Internett to ganger i året, som ligger under nettdomenet
–.no. På denne måten vil man ikke bare bevare norske
161