Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

sikringsmagasin. Forvaltningen av dette krever langt mer enn hyller,
og den teknologiske opprustningen som kreves, representerer en
form for modernisering av bibliotekets magasinfunksjoner.
Nasjonalbibliotekets tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene
må samtidig tilpasses de digitale medienes skille mellom lagringsmediet
og presentasjonsmediet. Selv om de tekniske mulighetene for
tilgjengeliggjøring er uendelig mange, begrenses dette av at viktige
deler av samlingen består av rettighetsbelagt materiale. Tilgjengeliggjøring
av rettighetsbelagte digitale kopier kan ikke skje før avtaler
med rettighetshaverne er på plass. Dette er et område der jusen er
under stadig utvikling, og som vi vil se, har ansvaret for å utvikle
avtaleverket gjort Nasjonalbiblioteket til en viktig aktør på feltet.
Google og offentlig digitalisering
Det som ikke ligger på nett, finnes ikke, har etter hvert blitt et fast
munnhell blant nettbrukere. Tilstedeværelse på nett er så verdifullt
i seg selv at mange aktører legger ut stoff selv om de taper penger på
det. Dette gjelder for eksempel nettavisene. Det tok ti år fra den
første ble etablert i 1995, til de fikk et kommersielt gjennombrudd
(Ottosen og Krumsvik 2008).
Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 90 % av den norske befolkning
PC i 2008, 85 % hadde Internett-tilgang, og 72 % hadde bredbånds -
tilknytning (SSB 2008c). Utbredelsen av Internett er så stor at nesten
hele befolkningen kan få direkte tilgang til Nasjonal bibliotekets samlinger
hvis det gjøres tilgjengelig på nettet. Hvis dette skal bli mulig,
må samlingene digitaliseres. Sammen med målet om å bevare
materialet er dette et grunnleggende premiss for Nasjonalbiblio -
tekets digitaliseringsstrategi.
En annen viktig grunn til at digitalisering av kulturarven er satt
på dagsordenen i hele Europa, er Googles inntreden i bokbransjen.
Et av disse prosjektene er Google Print, som ble etablert i 2002. I tilknytning
til dette opprettet Google et bibliotekprosjekt i 2004, hvor
planen var å legge ut katalogene til bibliotekene ved sentrale universiteter
som Harvard, Michigan University, New York Public
Library, Oxford og Stanford. Googles begrunnelse for prosjektet var
at dette skulle gjøre det lettere for folk å finne relevante bøker. Målet
157