Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

orger hadde fått sterkt utvidet fritid, og gjennomføre dette ved å
bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, sentrum og periferi.
Til tross for at Furreutvalgets innstilling var i samsvar med
kulturmeldingens ønsker om å justere de nasjonale kategoriene, og
samtidig beskrev situasjonen for Universitetsbiblioteket som
uholdbar, førte heller ikke denne utredningen til at man satte
fortgang i saken. På utredningenes nivå var det i ferd med å etableres
en økende enighet om at samfunnsendringene hadde skapt behov
for nye institusjonelle ordninger på området. Men enigheten strakk
seg ikke så langt, og det var ikke sterke nok interesser til at noen sa
seg villig til å sette inn midler for å endre ressursstrukturen. Det skulle
ta fem år fra Furreutvalget presenterte sine forslag, til Stortinget
fattet vedtak om å etablere en nasjonalbibliotekavdeling og en ny
pliktavleveringslov i 1989. Furreutvalget var forut for sin tid. Det
foreslo å innføre en av verdens mest moderne pliktavleveringslover.
Kulturen trekkes inn i debatten
Ved Universitetet i Oslo hadde den såkalte Kjekshuskomiteen
arbeidet parallelt med Strandutvalget for å konkretisere visjonene
om et nytt bibliotekbygg på Blindern. Utredningene ved Universitetet
ble imidlertid innstilt da Strandutvalgets innstilling ble
kjent. I stedet tok Det akademiske kollegiums organisasjons- og
administrasjonskomité utgangspunkt i Strandutvalgets og Furreutvalgets
innstillinger, og ga sin støtte til disse i en anbefaling den ga
om den fremtidige organisering av Universitetsbiblioteket fra 31.
januar 1984. Komiteen bygget på de to utvalgenes definisjon av
nasjonale bibliotekoppgaver, og knyttet sin argumentasjon til en teknisk
og administrativ begrunnelse. Dette kom blant annet til uttrykk
ved at den argumenterte for et ”reint universitetsbibliotek” (UiO
1984, 26). Det akademiske kollegiums underkomité ønsket et universitetsbibliotek
som ikke var belemret med de nasjonale bibliotekoppgavene.
Komiteen ville ikke ta stilling til hvordan delingen skulle gjennomføres,
men rettet derimot sin oppmerksomhet mot universitetsbibliotekets
oppgaver. Fra Universitetets side var forutsetningen for
reformarbeidet at Universitetsbiblioteket skulle flytte til Blindern.
83