Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

etableringen av Nasjonalbiblioteket tolkes som et spørsmål om hva
som anses som passende i en gitt situasjon. Opprettelsen må da forstås
ut fra en større nasjonalstatlig kontekst, hvor det nasjonale står
sentralt. Dette kan kjennes igjen i den empiriske gjennomgangen ved
at aktørene begrunner handlinger ut fra nasjonale bibliotekoppgaver
knyttet til kultur og identitet. Fordi avgrensingen av det nasjonale
endres over tid, blir det i en slik sammenheng avgjørende å analysere
innenfor hvilke ulike forståelsesmessige rammer Nasjonalbiblioteket
ble etablert.
De økonomiske og administrative grunnene til å etablere et
nasjonalbibliotek er lett gjenkjennelige og enkle å spore. De kan
måles ut fra økonomiske ressurser, antall dokumenter og administrative
løsninger for de nasjonale bibliotekoppgavene. I den empiriske
gjennomgangen vil denne gjenkjennes gjennom tekniske og admi -
nistrative argumenter og forståelser av de nasjonale bibliotekoppgavene.
Det er imidlertid mer komplisert å belyse hvordan forståelsen
av kulturelle størrelser som nasjon og norsk kulturarv virker inn på
etableringen av Nasjonalbiblioteket. De kulturelle størrelsene er ikke
alltid eksplisitt uttrykt. For å analysere dem vil det i denne studien
bli undersøkt hvordan nasjonal kultur og nasjonale verdier reflekteres
i argumentasjon og gjennom praksis, for å løse de nasjonale biblio -
tekoppgavene.
Det er hensiktsmessig å operere med begge typer logikk i analysen.
Det finnes prosesser som bare kan forklares ut fra en kombinasjon.
Om man tolker et fenomen ut fra en konsekvenslogikk,
kan man for eksempel risikere at kulturelle hensyn blir stemplet som
irrasjonelle eller irrelevante. Den som bare anvender en søm -
melighetslogikk, kan risikere å overse interessekonflikter og politisk
spill. Dette blir ekstra viktig fordi de politiske aktørene også henviser
til ulike logikker i sin argumentasjon. Det kan se ut som om de
snakker forbi hverandre når de velger argumentasjonslinjer som
bygger på ulik logikk. Logikkenes ulike gjennomslag i forskjellige
epoker er gjerne med på å karakterisere epoken.
35