Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
nasjonal standard og et nasjonalt fellesskap. <strong>Det</strong>te var en viktig forutsetning<br />
for nasjonsbyggingsprosessen (Rokkan 1987, 347–381).<br />
<strong>Det</strong> er lite som tyder på at en felles nasjonal tenkning preget Keysers<br />
bibliotekdrift. Mens Botten-Hansen tok opp det <strong>nasjonale</strong> tema ved<br />
å gi biblioteket sin småtrykksamling, hadde Daae en nasjonal<br />
tilnærming gjennom sin innsats for bevare alle norske aviser.<br />
På denne tiden var det ingen institusjonalisert praksis som<br />
reflekterte <strong>nasjonale</strong> kategorier når det gjaldt oppstilling av litteratur<br />
i biblioteket. Norges litteratur var stilt opp sammen med andre lands<br />
litteratur. <strong>Det</strong>te skulle man imidlertid finne lite tilfredsstillende etter<br />
hvert som bokproduksjonen økte og nasjonalismen fikk økt gjennomslag<br />
i løpet av 1800-tallet.<br />
<strong>Det</strong> norske materialet skilles ut<br />
<strong>Det</strong> var først under Axel Charlot Drolsums ledelse fra 1876 til 1922<br />
at ideene om det <strong>nasjonale</strong> og nasjonsbyggingsambisjoner fikk en<br />
overordnet betydning for biblioteket. Ifølge Rune Slagstad (2006,<br />
311–329) har det i Universitetsbibliotekets historie vært to<br />
<strong>nasjonale</strong> strateger: Georg Sverdrup og Axel Drolsum. I Sverdrups<br />
tid var det <strong>nasjonale</strong> bare reflektert gjennom praksis for utlån.<br />
Drolsum satte derimot i verk store endringer både med hensyn til<br />
samlingenes inndeling og oppbygging, og når det gjelder<br />
bibliotekets lokaler. Da han overtok ledelsen av biblioteket i 1876,<br />
hadde det 200 000 bind, fire ansatte og 16 000 kroner i året til innkjøp<br />
og drift. Etter 46 år forlot han et bibliotek med tre kvart<br />
millioner bind, 40 ansatte og en bevilgning på 200 000 kroner i året<br />
(W. Munthe 1922). Til sam menlikning var økningen i bibliotekets<br />
samling mellom 3000 og 3500 bind årlig under de tre foregående<br />
lederne (Drolsum 1880, 6).<br />
I flere av sine skrifter fra begynnelsen av 1880-tallet fremhevet<br />
Drolsum at Universitetsbiblioteket også var et nasjonalbibliotek, og<br />
at man frem til da hadde vært for lite klar over bibliotekets <strong>nasjonale</strong><br />
oppgaver. Men som han skrev, kunne ikke de ansatte i biblioteket<br />
likegyldig se på at det ikke fantes noe sted i landet hvor den samlede<br />
norske litteraturen kunne finne en sikker havn til oppbevaring for<br />
fremtiden (Drolsum 1980, 17).<br />
55
Change language