Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Løpeseddelen var partene var blitt enige om at av 136 stillinger i<br />
hovedbiblioteket skulle 102 gå til <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. Av de utenlandske<br />
fagsamlingene skulle 2/3 følge Universitetsbiblioteket, mens<br />
1/3 skulle bli værende igjen på Solli plass (Løpeseddelen 5, 1998).<br />
Gjennom sine utredninger hadde G. Munthes og Hagas utvalg<br />
lagt premissene for den praktiske delingen mellom Universitetsbiblioteket<br />
og <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. Utredningenes vurderinger<br />
bygde på en snever kategorisering i forhold til det norske. Utgangspunktet<br />
for delingen var at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> bare skulle ha utenlandske<br />
støttesamlinger til det norske, noe som også fikk konsekvenser<br />
for hvordan delingen ble gjennomført i 1999.<br />
Ifølge interne samlingspolitiske notater i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> fra<br />
2002, 2005 og 2007 varierte delingsprinsippene etter fag og type<br />
samling. <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> beholdt store deler av samlingene<br />
innenfor musikk, teater, geografi og bok- og bibliotekhistorie.<br />
Innenfor litteraturhistorie, teologi, filologi og historie var de eldre<br />
delene oppstilt systematisk. <strong>Det</strong> gjorde det mulig å plukke ut det<br />
nordiske. For litteraturhistorie og historie fikk <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
det nordiske, også nordisk biografi. Teologi, klassisk filologi og<br />
kunsthistorie gikk derimot udelt til Universitetsbiblioteket, mens<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong> fikk plukke ut dubletter i nordisk filologi. Samlingene<br />
innenfor landbruk, handel, militærvitenskap og teknologi<br />
gikk i sin helhet til <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> (Nilsen 2002, Briså 2005,<br />
Berg 2007). Universitetbiblioteket ønsket ikke disse samlingene fordi<br />
de ikke hadde faglige institutter som tok seg av områdene. Selv om<br />
utredningene hadde foreslått at det <strong>nasjonale</strong> kategorisystemet skulle<br />
være avgjørende for delingen av samlingen mellom institusjonene,<br />
ble ikke dette konsekvent gjennomført i praksis. Delingen demonstrerte<br />
derimot problemene med å forene vitenskapelige og <strong>nasjonale</strong><br />
hensyn.<br />
Institusjonalisert historieforteller<br />
Ved overgangen til årtusenskiftet presenterte regjeringen den såkalte<br />
ABM-meldingen (st.meld. nr. 22 (1999–2000)). Gjennom denne<br />
forkortelsen ble det markert at meldingen skulle legge det politiske<br />
grunnlaget for opprettelsen av en administrativ enhet som skulle ha<br />
119
Change language