Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Det store spørsmålet ved delingen i et universitetsbiblioteket og
et nasjonalbiblioteket var hvordan de utenlandske samlingene skulle
fordeles. Departementet nedsatte en arbeidsgruppe for å drøfte
alternative modeller for delingen (st.prp. nr. 1 (1991–92). Dette var
Hagautvalget, som presenterte sin rapport om de bygningsmessige
og organisatoriske løsningene for nasjonalbibliotekfunksjonene 30.
april 1992 (Haga et al. 1992). Utvalget var sammensatt av repre -
sentanter fra flere departementer, bibliotekmiljøet og Universitetet
i Oslo, som sammen drøftet alternative løsninger for delingen. De
anbefalte at Universitetsbiblioteket flyttet til et nybygg på Blindern,
mens Nasjonalbiblioteket ble værende igjen på Solli plass. Dette var
i tråd med Strandutvalgets forslag fra 1983, mens Rugaasutvalget
derimot hadde argumentert for en samlokalisering av Universitetsbiblioteket
og Nasjonalbiblioteket på Blindern. Begge alternativene
forutsatte at man bygget et nytt universitetsbibliotek på Blindern.
Også Hagautvalget la vekt på at nasjonalbibliotekavdelingen i
Oslo skulle spille en sentral rolle da det definerte de nasjonale
bibliotekoppgavene. Det tok utgangspunkt i at det ikke finnes en
enkel definisjon av begrepene ”nasjonalbibliotek” og ”nasjonale
bibliotekoppgaver”, men at begrepenes innhold og organiseringen av
funksjonene varierte fra land til land. På bakgrunn av en drøfting av
de nordiske lands ulike løsninger definerte Hagautvalget de
nasjonale bibliotekoppgavene i sin rapport. Et kjernepunkt i de
nasjonale bibliotekfunksjonene i alle land var ӌ samle inn, kata -
logisere, ta vare på og gjøre tilgjengelig for forskningsmiljøene og
andre brukere den nasjonale produksjonen av allment tilgjengelig
informasjon” (Haga et al. 1992, 6). I tillegg til innsamlings- og
bevaringsoppgavene som ble vektlagt på 1980-tallet, tok Hagautvalget
med tilgjengeliggjøring i et nasjonalt perspektiv.
Nasjonalbiblioteket skulle ivareta nasjonale, institusjonelle oppgaver
for biblioteksektoren som helhet. Dette definerte utvalget som
anskaffelse, oppbevaring, tilgjengeliggjøring av alt norskprodusert
materiale, som det mente skulle anskaffes i en bredde som nærmer seg
fullstendighet, og oppbevares for evigheten. Samtidig skulle det være
tilgjengelig for en potensielt bred brukergruppe. Denne tankegangen
bygger på oppfatningen om at Nasjonalbiblioteket først og fremst var
et bokmagasin, men denne oppfatningen var ikke uten modifikasjoner.
111