Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

i 1976. Baksiden viser en fjellskjæring ved Fetsund fra 1862, som et
minne om moderniseringen av Norge på 1800-tallet. I boken er
industrialisering, arbeidermiljø og hverdagsliv viet stor oppmerk -
somhet.
Ekeberg og Østgaard Lunds store fotohistoriske bok fra 2008
går på tvers av de etablerte nasjonale fortellingene, og viser et annet
bilde av Norge. Med denne boken viser forfatterne at det er mulig
med historisk formidling som ikke ekskluderer minoriteter, og
trekker frem andre menneskers liv enn de store polarheltene. Boken
er utgitt av Nasjonalbiblioteket, og viser at det finnes en sammensatt
praksis i institusjonen.
Kulturell kanon i biblioteket
De fleste nasjonalstater har en form for kulturell kanon, som er med
på å etablere nasjonens kulturelle identitet. Denne kanonen kan være
offentlig anerkjent på formelt vis, eller etablert indirekte gjennom
praksis i skolen og andre kulturinstitusjoner. I Norge er det ikke etablert
noen formell, statsautorisert kulturell kanon. De forslagene som
har kommet, er blitt avvist på politisk grunnlag (Innst.S. nr. 49
(2006–2007)).
Det etableres likevel en uformell kulturell kanon også i Norge,
gjennom kulturinstitusjonenes praksis. Et eksempel på slik praksis
er prosjektet ”Den kulturelle skolesekken” som skal formidle kultur
i skoleverket (st.meld. nr. 8 (2007–2008)). Prosjektet er typisk for
dagens offisielle norske kulturpolitikk. Det overordnede målet er å
formidle kunst og kultur på profesjonelt nivå i skolen. Samtidig
unngår man eksplisitt å kanonisere spesielle kunstuttrykk eller verker.
I stedet skal det formidles et mangfold av kulturuttrykk, og disse skal
ha lokal tilknytning. Hvis noe kanoniseres i ”Den kulturelle
skolesekken”, er det kulturens lokale preg.
En diskusjon om kulturell kanon i biblioteket må sees i lys av
debattene om kulturell kanon som vi har sett i flere europeiske land
de senere år. Debatten kan tolkes som en reaksjon på at den nasjonale
kulturen er utfordret både gjennom globalisering og innvandring,
og som et ønske om å definere landets historiske kultur for å bevare
den uendret. Dette var svært tydelig i den tyske debatten om
151