Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

164
Kulturarven to–tre klikk unna
Den offisielle starten på Nasjonalbibliotekets systematiske digitali -
sering av hele samlingen ble markert ved at kulturminister Trond
Giske ble invitert til biblioteket, hvor han digitaliserte den første
boken den 29. mars 2006. Samme dag hadde nasjonal bibliotekar
Vigdis Moe Skarstein en kronikk i Aftenposten, hvor hun skriver at
målet for Nasjonalbiblioteket er å være ”Europas første med alt på
data” (Skarstein 2006a). I kronikken hevder hun at muligheten for
å digitalisere alt er knyttet til det lave antallet dokumenter i Norge.
Motivet for å digitalisere samlingen er ifølge nasjonalbibliotekaren
tredelt. Det ene er å bidra til at den delen av kulturarven Nasjonalbiblioteket
har som oppgave å bevare, når frem til flest mulig. Det
andre er å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene
forvitrer. Det tredje er å sikre for ettertiden det som fødes digitalt.
Spesielt tilgjengeliggjøring i samtiden ble fremhevet. Målet er ifølge
Skarstein at bibliotekets materiale skal være like tilgjengelig for ”nettsurfere
som søkemotorer som Google og andre som har ’stjålet’ og
videreutviklet bibliotekenes forretningside. Heller ikke innholdet i
den kulturarven Nasjonalbiblioteket forvalter, bør være mer enn to–
tre klikk unna”. Med dette definerer Nasjonalbiblioteket på mange
måter sin rolle i samfunnet som et digitalt folkebibliotek på
Internett.
I september 2006 publiserte ABM-utvikling utredningen
Bibliotekreform 2014. ABM-utvikling argumenterte her for at det er
behov for felles nasjonale digitale løsninger, men foreslo få konkrete
tiltak som kan føre til denne type fellestjenester. Et konkret eksempel
er imidlertid samarbeidsavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og
ABM-utvikling om å utvikle en felles digital søke- og lånetjeneste i
norske biblioteker (ABM-utvikling 2006). I nasjonalbibliotekar
Moe Skarsteins kommentar til Bibliotekreform 2014 er brukerperspektivet
ytterligere fremhevet. Hennes utgangspunkt er at
bibliotekene utfordres kontinuerlig. Den sentrale utfordringen
kommer fra endrede mønstre i hvordan man søker informasjon. Hun
refererer til undersøkelser som viser at bare én prosent starter informasjonssøk
på bibliotekenes nettsider. 11 prosent har det fysiske
biblioteket som førstevalg når de søker informasjon, mens 80 prosent
har søkemotorer som førstevalg. Utfordringen må ifølge Moe Skar-