Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
56<br />
I 1880, og med et tillegg i 1881, presenterte Drolsum et forslag<br />
til <strong>Det</strong> akademiske kollegium: Om Universitetsbiblioteket. Forslag til<br />
en Omordning af Personalet m.v. Disse to skrivene dannet et arbeidsprogram<br />
for Drolsums tid som leder for biblioteket. I forslaget tok<br />
Drolsum, på samme måte som Sverdrup hadde gjort, utgangspunkt<br />
i at bruken av biblioteket ikke var begrenset til universitetet. <strong>Det</strong><br />
betjente hele nasjonen. På grunn av forbedringen i kommunikasjonsmidlene<br />
var det lettere for hele befolkningen å reise, noe som ifølge<br />
Drolsum førte til at antallet utenbysboende låntakere økte hvert år.<br />
Mens bibliotekets oppgaver som universitetsbibliotek var å betjene<br />
universitetet, mente Drolsum at dets oppgaver som nasjonalbibliotek<br />
var å samle og oppbevare den norske litteraturen, samt så mye som<br />
mulig av de nordiske lands litteratur. For Drolsum var det viktig å få<br />
frem at denne dobbelte virksomheten ikke var reflektert i institusjonens<br />
praksis når det gjaldt innkjøp: ”thi mangfoldige viktige<br />
Værker bliver selvfølgelig ikke begjærede af Universitetets Lærere,<br />
der jo til en vis Grad ere bundne til en bestemt Forelæsnings- og Studiekreds,<br />
men de maa dog kjøbes af Hensyn til Fremtiden” (Drolsum<br />
1880, 18).<br />
Drolsums ideer om det <strong>nasjonale</strong> lå blant annet bak opprettelsen<br />
av en ny lov om pliktavlevering fra 20. juni 1882. Han spilte en<br />
sentral rolle i forarbeidet til loven (Holm-Olsen 1983, 11–23). Med<br />
denne loven ville man erstatte den liberale håndverksloven fra 1839,<br />
og gjeninnføre ordningen med pliktavlevering. Denne gangen skulle<br />
ikke loven inkludere det kontrollaspektet som lå i loven fra 1815.<br />
Den nye pliktavleveringsloven var ikke først og fremst laget ut fra<br />
intensjonen om kontroll, men for nasjonsbygging (Slagstad 2006,<br />
311–329).<br />
Samtidig med iverksettelsen av en ny lov om pliktavlevering<br />
sørget Drolsum for opprettelsen av Norske avdeling i 1883. <strong>Det</strong><br />
innebar at man innførte et nasjonalt kategorisystem hvor man skulle<br />
skille ut alt det norske materialet fra samlingene. I første omgang<br />
gjaldt dette nytt pliktavlevert materiale, men man begynte også å<br />
plukke ut alle norske bøker fra magasinene, og alle norske sedler fra<br />
katalogen. På den måten ville man etablere to separate avdelinger, og<br />
en utenlandsk og en norsk katalog. I Drolsums forslag til <strong>Det</strong> akademiske<br />
kollegium fra 1881 begrunnet han opprettelsen av en norsk
Change language