Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

utbredt kultur for å verdsette ulikheter i bakgrunn som et positivt
bidrag til et mer utfyllende og helhetlig NB” (Lossius 2003, 4). Det
var utviklet to svært ulike kulturer i de to avdelingene, med svært
ulik praksis. Mens det var en utpreget produksjonskultur i Rana, bar
avdelingen i Oslo preg av en gammel akademisk kultur.
Nasjonalbibliotekets styre vedtok hovedrammene for en ny
organisasjonsmodell på styremøtet i juni 2003, og la frem en
strategisk plan som senere ble godkjent av departementet (st.meld.
nr. 48 (2002–2003), 172). Både Nasjonalbiblioteket og departe -
mentet var enige om at en omorganisering av institusjonen hvor hver
divisjon hadde medarbeidere fra både Oslo og Rana, kunne skape en
helhetlig institusjon. Ved å endre den interne strukturen skulle man
forsøke å redusere betydningen av skillene mellom sentrum og
periferi, og mellom Nasjonalbiblioteket som publikumsrettet kulturinstitusjon
og institusjonens magasinfunksjon. Målet var å redusere
betydningen av den store geografiske og kulturelle avstanden mellom
de to nasjonalbibliotekavdelingene. Det var fare for at skillet mellom
Oslo og Rana skulle bli en vedvarende hemsko for institusjonen, slik
allerede Skredeutvalget hadde skissert i notatet fra 1990. De konfliktlinjene
som man hadde oversett ved etableringen av avdelingen
i Rana, skulle nå viskes bort.
I Kulturdepartementets vedtekter for Nasjonalbiblioteket fra
2001 ble de nasjonale bibliotekoppgavene definert gjennom beskrivelsen
av Nasjonalbibliotekets funksjoner, og her var både de admi -
nistrative og de kulturelle nasjonale bibliotekoppgavene nevnt. Oppgavene
var spesifisert som samlingsoppbygging, bevaringsoppgaver,
publikumsrettede funksjoner, oppbygging og drift av elektroniske
databaser, samt kulturelle og forskningsmessige oppgaver. Vedtektene
sa verken noe om Nasjonalbibliotekets rolle i det øvrige biblioteksystemet
eller om dets rolle i forhold til andre fag- og forskningsbiblioteker
eller folkebiblioteker.
Kulturmangfoldets egenverdi
Nasjonalbibliotekets rolle ble drøftet i kulturmeldingen fra 2003,
Kulturpolitikk fram mot 2014 (st.meld. nr.48 (2002–2003)). Meldingen
utdypet hvordan globalisering og individualisering har
125