Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
64<br />
biblioteket. Han argumenterte for å etablere et nasjonalbibliotek på<br />
et økonomisk og administrativt grunnlag, samtidig som oppfatningen<br />
av et nasjonalbiblioteks rolle som nasjonal kulturell fortolker<br />
var sentral i hans argumentasjon. I sin konklusjon trakk han frem at<br />
i den tiden da biblioteket lot alle <strong>nasjonale</strong> aspirasjoner fare og nøyde<br />
seg med et provinsielt universitetsbiblioteks småstadsidyll, da fikk<br />
det små bevilgninger og liten oppmerksomhet fra folket. <strong>Det</strong> hadde<br />
gjort seg selv for lite (W. Munthe 1925). W. Munthe ville gjøre<br />
biblioteket større.<br />
Som nevnt gikk W. Munthes ønsker om en administrativ løsrivelse<br />
av Universitetsbiblioteket lenger enn Drolsums forslag om<br />
navneendring og en egen post på Universitetets budsjett. <strong>Det</strong> er<br />
imidlertid viktig å bemerke at verken på slutten av 1800-tallet eller i<br />
1925 gikk noen inn for å sortere ut de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene<br />
fra Universitetsbiblioteket og plassere dem i en egen institusjon, slik<br />
man gjorde med opprettelsen av nasjonalbibliotekavdelingen i Rana<br />
i 1989 og avdelingen i Oslo i 1999. W. Munthes forslag innebar at<br />
Universitetsbiblioteket og <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> fortsatt skulle være i<br />
en og samme institusjon, men at denne felles institusjonen skulle<br />
være en selvstendig statsinstitusjon løsrevet fra Universitetet. <strong>Det</strong><br />
nye navnet skulle gjenspeile at biblioteket både hadde oppgaver for<br />
Universitetet og for nasjonen, slik også Drolsum hadde gått inn for.<br />
Universitetet avviser det <strong>nasjonale</strong> argument<br />
<strong>Det</strong> akademiske kollegium svarte på W. Munthes forslag ved å nedsette<br />
en professorkomité, som utarbeidet et skriv til Kirke- og undervisningsdepartementet.<br />
Komiteen innledet skrivet, som var datert<br />
27. februar 1926, med at den ville behandle saken så forretningsmessig<br />
og rent saklig som mulig: ”Vi vil ikke innlate oss på en diskusjon<br />
som drar inn argumenter fra hvad ”vår <strong>nasjonale</strong> ære” krever<br />
eller hva vi sakner av selvstendighets-symboler” (<strong>Det</strong> akademiske<br />
kollegium 1931).<br />
Komiteen likte tydeligvis ikke W. Munthes referanser til nasjo -<br />
nens ære, og avviste alle argumenter som henviste til de <strong>nasjonale</strong><br />
aspekter ved biblioteket. På den tiden var Universitetet landets<br />
eneste, og spilte i kraft av dette en sentral rolle som nasjonal institu-