Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

knyttet til lagring og tilgjengeliggjøring av informasjon, og til formidling
av kunnskap, nødvendigvis må endre seg sammen med typen
informasjonsbærere. I dag er vesentlige deler av bibliotekets oppgaver
knyttet til bruken av elektroniske medier. Selv om mange av de
digitale løsningene fortsatt er på strategi- og planstadiet, har det som
er gjennomført i praksis, endret måten viktige nasjonale bibliotekoppgaver
utføres på. For å forstå hvilke nye utfordringer et digitalt
nasjonalbibliotek står overfor, trenger vi derfor et begrepsapparat
som beskriver hva som skiller de digitale mediene fra de analoge.
Et avgjørende skille mellom digitale og analoge medier er at
digitale medier innfører et skille mellom lagringsmedium og
presentasjonsmedium. Analoge medier består som kjent av tekster,
bilder, lyd og filmer. I de analoge mediene ligger disse elementene
fastlåst til ett medium, som både tjener til lagring og til presentasjon.
I en papiravis er for eksempel artiklene festet til papiret, og det
samme er tilfellet med en bok. I film, radio og fjernsyn ligger
enhetene ordnet i et fastlagt tidsforløp, som er permanent knyttet
til de fysiske mediene film, og magnetbånd Dette betyr at i de
analoge mediene er lagringsmediet i alt vesentlig identisk med
presentasjonsmediet. Presentasjonen er knyttet til det fysiske mediet
en tekst eller bilde er lagret i, og det gir liten mening å forsøke å skille
mellom disse.
Digitale medier består også av innholdselementer som tekster,
bilder og filmer, på samme måte som analoge medier, men lagringsformen
er en annen. Elementene er lagret i databaser, som består av
digitale filer (Manovich 2001). Disse kan lagres uavhengig av
presentasjonsrekkefølgen, samtidig som de virker uforståelige hvis
man går inn i rådataene. I digitale medier må filene ordnes, kombineres
og tolkes av et dataprogram, som en nettleser, en tekstbehandler
eller en filmviser. Et digitalt medium må presenteres på
skjerm, skrives ut eller spilles av for å få mening. Denne presentasjonen
foregår et annet sted enn der innholdet blir lagret. Det som
særpreger digitale medier, er derfor at lagringsmediet er skilt fra
presentasjonsmediet. Dette gir en rekke nye muligheter. Det er mulig
å presentere de samme innholdselementene på mange steder og på
ulike måter, og de kan kombineres fritt. Visningen kan også være tilpasset
hver enkelt brukers ønsker eller bruksmønster.
155