Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
petanse på norsk språk, litteratur og historie. <strong>Det</strong>te kan være knyttet<br />
til oppfatningen av de norske samlingene som et forskningsmateriale<br />
i seg selv. <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> skulle være et bibliotek som la til rette<br />
for forskning på Norge, nordmenn og det norske. Derfor foreslo<br />
Hagautvalget å legge store deler av det utenlandske materialet til<br />
Universitetsbiblioteket, og skille ut de <strong>nasjonale</strong> dokumentene i et<br />
nytt nasjonalbibliotek. Slik ble det også i stor grad da samlingene ble<br />
delt. I praksis førte dette til at de territorielle grensene ble overordnet<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s rolle som forskningsbibliotek. Her ble det<br />
norske reprodusert på en måte som var i konflikt med forskningens<br />
behov. Vitenskap bygger som kjent ikke på <strong>nasjonale</strong> grenser.<br />
Reaksjoner på det fremmede<br />
Parallelt med bibliotekutredningenes kulturelle vending ved inngangen<br />
til 1990-tallet presenterte Kulturdepartementet under ledelse<br />
av kulturminister Åse Kleveland sommeren 1992 kulturmeldingen<br />
Kultur i tiden (st.meld. nr. 61 (1991–1992). Også denne gikk lenger<br />
i å drøfte kulturbegrepet enn myndighetenes tekniske og administrative<br />
tilnærming fra tiåret før. Kultur i tiden brøt med den måten<br />
kulturmeldingene fra 1970- og 1980-tallet hadde definert det<br />
utvidede kulturbegrepet på. I stedet for å gå inn for å utjevne sosiale<br />
og geografiske skiller pekte Kultur i tiden ut et nytt skille. Kulturbegrepet<br />
ble koblet til en diskusjon om møtet mellom det norske og<br />
det fremmede (Hompland, Berg Eriksen og Tjønneland 2003, 101).<br />
Selv om meldingen viste til samarbeidet mellom regioner, ble<br />
kulturbegrepet brukt for å få frem forskjellene mellom folkegrupper<br />
med ulik tradisjon og historie: ” På det kulturelle plan går ikke lenger<br />
hovedaksen mellom det regionale og det <strong>nasjonale</strong>. Nå vokser det<br />
frem direkte forbindelseslinjer mellom regioner på det inter<strong>nasjonale</strong><br />
plan” (st.meld. nr 61 (1991–1992), 24). Den viktigste kraften i<br />
denne internasjonaliseringsprosessen var ifølge kulturmeldingen<br />
medieteknologien, som ble beskrevet som den sterkeste påvirkningsfaktoren<br />
i forhold til Norges <strong>nasjonale</strong> kultur i de senere år. Ikke bare<br />
hadde flere norske husstander flere utenlandske kanaler, men snart<br />
ville også TV2 komme på lufta. Med dette var det norske kringkastingsmonopolet<br />
opphevet både i radio og fjernsyn. <strong>Det</strong>te medførte<br />
113
Change language