Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Disse endringene i utdanningssektoren og mediesektoren førte<br />
til forandringer i Universitetsbiblioteket i Oslos oppgaver. Veksten i<br />
volumet av trykte medier ble en økende byrde. Myndighetene nedsatte<br />
hele tre offentlige utvalg og en arbeidsgruppe på 1980-tallet,<br />
som behandlet nasjonalbiblioteksaken. Alle konkluderte med at<br />
Universitetsbiblioteket i Oslo hadde behov for avlastning fra den<br />
voksende mengden <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver, og at Norge trengte<br />
et nytt nasjonalbibliotek.<br />
Felles for de tre utvalgene var at de definerte <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver<br />
svært smalt. De reduserte disse til rene magasinfunksjoner<br />
som mottak, registrering, oppbevaring, konservering og fysisk tilgjengeliggjøring<br />
av verker publisert i landet. I motsetning til disse<br />
argumenterte arbeidsgruppen ledet av riksbibliotekar Gerhard<br />
Munthe ut fra et nasjonalbiblioteks rolle som kultur- og kunnskapsinstitusjon.<br />
Med dette knyttet hans arbeidsgruppe seg både til den<br />
inter<strong>nasjonale</strong> tenkningen om nasjonalbibliotek, og argumentasjonen<br />
til Drolsum og Gerhard Munthes far og forgjenger, Wilhelm<br />
Munthe.<br />
G. Munthes arbeidsgruppe fikk imidlertid ikke gjennomslag for<br />
annet enn de prinsippene de satte opp for deling av samlingene da<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong> senere ble opprettet. De kulturelle argumentene<br />
falt på steingrunn. De passet ikke inn i den tekniske og administrative<br />
formen for argumentasjon som fortsatt hadde hegemoniet i<br />
den politiske debatten på 1980-tallet.<br />
Ett av utvalgene brakte likevel et nytt og avgjørende element inn<br />
i debatten. Mens de øvrige utvalgene tok utgangspunkt i Universitetsbiblioteket<br />
i Oslos vanskelige situasjon, utredet Furreutvalget<br />
konsekvensene av endringene i mediesituasjonen. Utvalget<br />
argumenterte for å utvide pliktavleveringsloven til å omfatte lyd,<br />
foto, film og elektroniske dokumenter, i tillegg til skriftlig materiale.<br />
En slik utvidelse av pliktavleveringsloven ville medføre nye oppgaver<br />
og kreve utvidet kapasitet. Disse oppgavene krevde ifølge Furreutvalget<br />
opprettelsen av et nytt nasjonalbibliotek. Også Furreutvalget<br />
benyttet seg av en teknokratisk argumentasjon, men deres reform<br />
ville samtidig skape en stor omveltning i bibliotekvesenets kulturelle<br />
praksis. Innsamling av alle typer medier innebærer en administrativ<br />
likestilling av alle kulturprodukter. <strong>Det</strong> inkluderte også en større<br />
181
Change language