Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

44
metodisk problem er at man møter empirien med forutinntatte holdninger.
Det kan føre til at man overser viktige elementer, eller utelater
fenomener som ikke passer inn. Man leser ikke bare noe ut av en
tekst, men også mye inn i den. I denne studien er det forsøkt å imøtekomme
slike metodeproblemer ved å lage undersøkelsen så
strukturert som mulig. Det er verken mulig eller ønskelig å forsøke
å lage en nøytral tolkning. Det er derfor viktig at både premissene
for tolkningen og selve tolkningsprosessen er tydeliggjort. Et tredje
problem i tolkningsfag kan være for stor avstand, eller for nært forhold,
til fenomenet man studerer. I arbeidet med denne studien har
det først og fremst vært viktig å håndtere nærhetsproblemet. Dette
problemet er forsøkt håndtert ved å velge systematisk analyse av
offentlige dokumenter som hovedmetode.
Empirien i undersøkelsen er i stor grad offentlige dokumenter.
Som empiri må slike dokumenter behandles på to måter. Når det
gjelder saksopplysninger, er som regel informasjonskvaliteten god.
Eventuelle problemer kan dukke opp når det gjelder utvalg av opplysninger
som tas med i dokumentene. I dette materialet er det viktig
å trekke inn hva som ikke er tatt med.
Offentlige dokumenter er bærere av holdninger. Et av undersøkelsens
viktigste temaer er holdninger og kategoriseringer, og forbindelsen
mellom disse. Offentlige utredninger og stortingsmeldinger er
ikke resonnerende, analytiske tekster. De er politiske dokumenter
som skal sende signaler til svært forskjellige aktører om hvordan deres
respektive saksområder blir ivaretatt. Fordi de offentlige doku -
mentene har en slik signalfunksjon, er det ekstra påkrevet å trekke
inn relevant teori.
Kulturmeldingene er spesielt viktige som bakgrunnsmateriale.
De er forbausende klare, både i sine beskrivelser av kulturelle utfordringer
og i sin bruk av kulturelle kategoriseringer. Samtidig skifter
de forståelse av kulturbegrepet fra tiår til tiår. Vurderingene som
ligger i kulturmeldinger, øvrige stortingsmeldinger og offentlige
utredninger, kan derfor brukes som en indikator på hvilket kulturpolitisk
klima beslutningene om Nasjonalbibliotekets rolle er fattet
i. For å få en bredere ramme for tolkningene av offentlige
dokumenter trekker analysen også inn sekundærlitteratur om norsk
mediehistorie og idéhistorie.