Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

identitetsforvirring i biblioteksektoren, og argumenterer for at det i
dag er behov for en fundamental reorientering.
I denne sammenhengen griper han tilbake til dannelsesbegrepet,
og beskriver hvordan det er erstattet med begrepet opplevelse.
Dermed er han kommet frem til den dikotomien som ifølge ham
preger Nasjonalbibliotekets situasjon i 2005: Opplevelse versus
kunnskap. Slagstad argumenterer sterkt for at Nasjonalbiblioteket
skal være en kunnskapsinstitusjon, og ikke et kulturelt aktivitetssenter.
Ifølge Slagstad (2006, 324) vil Nasjonalbibliotekets posisjon
og eksistensberettigelse til syvende og sist bero på institusjonens faglige
kompetanse og nivå.
Nasjonalbibliotekets svar på Slagstads utfordring om å foreta
valget mellom kunnskap og opplevelse har vært å satse på begge deler.
I strategidokumentet som har vært gjeldende siden 2005, definerer
Nasjonalbiblioteket sine hovedmål slik (Nasjonalbiblioteket 2005f,
2005h):
Nasjonalbiblioteket skal:
• være et av Europas mest spennende og moderne nasjonal -
biblioteker
• være kjernen i Norsk digitalt bibliotek
• tilby kunnskap og opplevelse av høy kvalitet
• gi både kulturforståelse og teknologikunnskap
• være en omstillingsdyktig organisasjon
Nasjonalbiblioteket vil altså kombinere kunnskap og opplevelse.
Opplevelse blir sett som en viktig del av kunnskapsformidlingen. Slik
går biblioteket inn for dagens medieestetikk, hvor underholdningsog
opplevelseselementet legges inn i nesten all kunnskapsformidling.
I perioden etter 2005 har Nasjonalbiblioteket i økende grad lagt vekt
på å være en kunnskapsinstitusjon. Det definerer seg som et forskningsbibliotek,
noe som innebærer at det må ha vitenskapelig og
faglig kompetanse i staben. I tråd med dette opprettet Nasjonalbiblioteket
en Avdeling for fag og forskning i 2007 (Nasjonalbiblioteket
2007d). Denne avdelingen skal legge til rette for andres forsk-
137