Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Den 24. april 1989 vedtok Stortinget å opprette en nasjonal -
bibliotekavdeling i Mo i Rana, som en ny statsinstitusjon. Vedtaket
var i tråd med Kulturdepartementets forslag i stortingsproposisjonen
(st.prp. nr. 58 (1988–89)). Det var da gått ett år siden saken for første
gang lekket ut i offentligheten. Etter å ha brukt hele 1980-tallet til
utredninger, var bibliotekspørsmålet plutselig blitt en hastesak. Alt
tyder på at opprettelsen var et kupp fra Kultur- og vitenskapsdepartementets
side, hvor det grep tak i ledige distriktspolitiske
midler.
I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å se på hvilke
argumenter som hadde gjennomslag da politiske myndigheter skulle
bevilge penger til kultur og kunnskap. Ved etableringen i Rana ble
distriktspolitiske midler kanalisert inn i kultur- og kunnskapssektoren.
Det var midler fra Næringsdepartementet som satte fart i
prosessen. Det nye Nasjonalbiblioteket fikk dermed en ny begrunnelse:
Det skulle sikre arbeidsplasser i distriktene.
I oktober 1989 ble Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana
opprettet, i første omgang med 46 nye arbeidsplasser. Året etter kom
30 til. Det ble bevilget fem millioner til ombygging av lokaler i Mo
i Rana, og 75 millioner til sikringsmagasin i fjellet. Nasjonal -
bibliotekavdelingen i Mo i Rana ble etablert som eget kapittel på
statsbudsjettet, og som en egen institusjon med tilknytning til Universitetsbiblioteket
i Oslo gjennom praktisk samarbeid. Parallelt med
etableringen i Rana ble den nye pliktavleveringsloven vedtatt, i tråd
med Furreutvalgets anbefalinger. Dermed hadde man både etablert
en lovhjemmel og et apparat som kunne ta seg av de praktiske oppgavene
lovhjemmelen førte med seg.
Fra industrinasjonalisme til kunnskapsnasjonalisme
Bakgrunnen for å etablere en nasjonalbibliotekavdeling i Rana var
at Universitetsbiblioteket var overbelastet på grunn av den økende
mengden av studenter, læringssteder og publikasjoner. Samtidig
skapte pliktavleveringen av nye medier en lang rekke nye utfordringer.
Oppgavene stod i kø. Det var behov for en utvidet kapasitet
til å administrere ny medieteknologi, ta igjen et etterslep i den
nasjonalbibliografiske katalogiseringen, bygge større magasiner og
97