Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

66
Universitetets innstilling. En årsak til beslutningen kan være at dette
var en tid da Universitetet hadde en sterkere stilling enn Stortinget
(Slagstad 2006, 311–329). Det kan imidlertid også ha vært avgjørende
at Stortingspresidenten oppfordret representantene til å
avslutte debatten for å ta pinseferie (Henden, 2005). For biblioteket
skulle denne pinseferien vise seg å bli svært lang. Det tok rundt 50
år før saken neste gang ble behandlet i politiske organer, og først i
1989 ble nasjonalbiblioteksaken igjen behandlet i Stortinget.
Universitetet hadde satt egne interesser og sin nasjonale rolle
fremfor ønsket om et nasjonalbibliotek, og begrunnet sine
argumenter utførlig. I 1931 sendte Det akademiske kollegium en
redegjørelse til Kirke- og undervisningsdepartementet hvor det oppsummerte
saksgangen og spisset sine argumenter. Også her var Det
akademiske kollegiums sentrale argument at man ikke ønsket å bryte
den historisk tette forbindelsen mellom Universitetet og biblioteket.
Det akademiske kollegium la vekt på at det ikke gikk en linje fra
Drolsums til W. Munthes forslag, fordi W. Munthes ønsker om en
administrativ utskillelse var noe man aldri hadde diskutert tidligere.
I motsetning til W. Munthes fremheving av de nasjonale oppgavene
mente Det akademiske kollegium at biblioteket først og fremst var
et universitetsbibliotek. De nasjonale funksjonene var underordnet.
Dette argumentet ble underbygget med undersøkelser fra 1930, som
viste at rundt 77 % av de som brukte lesesalen, var studenter og universitetslærere.
På grunnlag av dette konkluderer Det akademiske
kollegium i en redegjørelse til Kirke- og undervisningsdepartementet
fra 1931 med at: ”Det kan ikke være tvil om at det er ved Universitetet
biblioteket i første rekke har sitt arbeide. Det er Universitetets
folk som i første rekke trenger det, og tilknytningen til Universitetet
har styrket dets stilling” (Det akademiske kollegium. 1931,
48).
I Det akademiske kollegiums skriv ble nasjonens behov for å
ivareta sin skriftkultur underordnet Universitetets nasjonale rolle og
administrative behov for et bibliotek. Det akademiske kollegium var
ikke fremmed for de nasjonale oppgavene som ble gjennomført ved
bibliotekets Norske avdeling, men det argumenterte mot overbibliotekarens
synspunkt at fraværet av et nasjonalbibliotek kunne
oppfattes som et åndelig provinsmerke fra foreningstiden. I skrivet