Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
122<br />
de la vekt på kulturelt mangfold. <strong>Det</strong>te er to ulike måter å<br />
reprodusere de <strong>nasjonale</strong> kategoriene på. Den ene innebærer at man<br />
opprettholder norsk identitet og kultur i motsetning til ”de andre”,<br />
på samme måte som i Kultur i tiden. Den andre viser til et ønske om<br />
at de <strong>nasjonale</strong> kategoriene skal justeres, slik at man kan inkludere<br />
det nye mangfoldet i det <strong>nasjonale</strong>. Ut fra ønsket om å justere<br />
kategoriene advarte meldingen mot at en fremheving av egen<br />
kulturell identitet kunne føre til en nedvurdering av andres kulturelle<br />
uttrykk. Gjennom å konsentrere seg om det egne mente den at en<br />
kan komme til å understreke det som skiller en fra de andre. Denne<br />
fremhevingen av forskjeller kunne ifølge meldingen skape<br />
unødvendige motsetninger mellom folk med ulik kulturbakgrunn.<br />
ABM-meldingen fremhevet at de institusjonaliserte historiefortellerne<br />
gjennom sitt utvalg og sin tilrettelegging av materiale måtte<br />
gjenspeile et kulturelt mangfold. Myndighetene ønsket å reprodusere<br />
de <strong>nasjonale</strong> kategoriene ved at det nye mangfoldet som var oppstått<br />
på grunn av innvandring til landet, skulle inkluderes som en del av<br />
det norske.<br />
Felles organisering i Rana og Oslo<br />
Etter den formelle opprettelsen av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> i 1999 stod<br />
den nye institusjonen overfor en formidabel oppgave. Avdelingene i<br />
Rana og Oslo skulle samles i en felles institusjonell struktur, både<br />
med hensyn til ressurser og forståelse av oppgavene. Samordningen<br />
representerte to hovedutfordringer. Den ene var at man skulle etablere<br />
institusjonelle løsninger som gikk på tvers av en av de dypeste<br />
konfliktlinjer i norsk nasjonsbyggings historie, nemlig sentrum mot<br />
periferi (Rokkan 1987). <strong>Det</strong> andre var at en ny institusjonalisering<br />
krevde at man oppløste de ressurs- og meningsstrukturene som<br />
allerede var etablert i Rana og Oslo. I Rana hadde man utviklet en<br />
effektiv produksjonskultur. Avdelingen i Oslo var utskilt fra det<br />
gamle Universitetsbiblioteket. Den måtte organiseres på nytt,<br />
samtidig som den bar med seg etablerte tradisjoner. Fra Stortingets<br />
side var det vedtatt allerede i st.prp. nr. 1 (1991–92) at avdelingen i<br />
Rana skulle administrere det pliktavleverte materialet, mens avdelingene<br />
i Oslo skulle ta ansvaret for de publikumsrettede oppgavene.
Change language