Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
20<br />
Nasjonens skriftkultur<br />
En institusjon som har som én av sine oppgaver å ta vare på nasjonens<br />
skrifter, kan med utbytte belyses ut fra Benedict Andersons<br />
nasjonalismeteorier. Anderson (1991) legger vekt på hvordan<br />
<strong>nasjonale</strong> fellesskap vokste frem gjennom kombinasjonen av<br />
trykkekunst og kapitalisme, print-capitalism, samt bruken av ulike<br />
lokale skriftspråk. Oppfinnelsen av trykkekunsten på midten av<br />
1400-tallet endret tilgangen til det skrevne ord, og gjorde boken til<br />
den første masseproduserte industrivaren. Som følge av den tette<br />
sammenhengen mellom teknologi og kapital ble de trykte bøkene<br />
en handelsvare, og trykkekunsten spredte seg raskt.<br />
Ifølge Anderson ble det mulig for en stadig større gruppe<br />
mennesker både å reflektere over seg selv og relatere seg til andre på<br />
en ny måte, ved at bøker, aviser og pamfletter i økende grad ble<br />
skrevet på de lokale folkespråkene. Skriftkulturens fremvekst skapte<br />
muligheten til å føle fellesskap med mennesker man aldri hadde møtt<br />
og heller ikke noen gang kom til å møte. <strong>Det</strong> <strong>nasjonale</strong> fellesskapet<br />
er derfor en form for abstrakt solidaritet, som Anderson gir betegnelsen<br />
et forestilt fellesskap. At det er forestilt, betyr ikke at det er en<br />
illusjon eller en innbilning, men at medlemmene av fellesskapet ikke<br />
har kontakt ansikt til ansikt. Ifølge Anderson er nasjonens forestilte<br />
fellesskap avgrenset fordi det ikke omfatter alle mennesker. <strong>Det</strong> er<br />
forestilt som suverent fordi det har en institusjonell form, en stat.<br />
Nasjonens forestilte fellesskap er også en ny form for solidaritet, fordi<br />
det bygger på en horisontal oppfatning av kameratskap uavhengig av<br />
indre sosiale ulikheter (Anderson 1991, 7).<br />
Et nasjonalt fellesskap blir bare opprettholdt i den grad<br />
enkeltmennesker opplever at de er en del av det, og fellesskapet må<br />
stadig reproduseres for at forestillingen om det skal bli husket, kommunisert<br />
og trodd på. Anderson er opptatt av hvordan en nasjonal<br />
fellesskapsoppfatning etableres gjennom en felles lokal skrifttradisjon,<br />
men diskuterer i mindre grad hvordan den kulturelle forståelsen<br />
av fellesskapet er knyttet til staten og dens institusjoner.<br />
Hans teorier bør derfor suppleres med teorier om hvordan moderne<br />
nasjonalstater krever faste institusjonaliserte regler og rutiner for<br />
handling (Calhoun 1997, 123, Brubaker et al. 2004, 6). Et bibliotek<br />
som skal ivareta nasjonens skriftkultur, er et eksempel på en institu-
Change language