Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Universitet uten <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver<br />
Før de politiske myndighetene fattet vedtak om å etablere et<br />
nasjonalbibliotek, skulle nok et offentlig utvalg argumentere for at<br />
Norge trengte biblioteket. Hernesutvalget fra 1988, som ble ledet av<br />
Gudmund Hernes, hadde som formål å vurdere mål, organisering og<br />
prioritering når det gjelder høyere utdanning og forskning frem mot<br />
år 2000–2010 (NOU 1988:28). Ifølge utvalget var målet å få mer<br />
kompetanse ut av befolkningens talent. Nasjonens intellektuelle nivå<br />
skulle heves til internasjonal standard.<br />
Med slike ambisjoner ble spørsmålet om å etablere et nasjonal -<br />
bibliotek av underordnet betydning. Argumentene for utskillelse var<br />
helt tydelig sett fra Universitetet i Oslos side, og tilpasset Universitetets<br />
behov. De <strong>nasjonale</strong> oppgavene ble beskrevet som en<br />
byrde. Utvalget foreslo at Universitetsbiblioteket i Oslo ”snarest<br />
frigjøres fra nasjonalbiblioteksfunksjonen” ved at det ble etablert<br />
et eget nasjonalbibliotek, som kan stimulere og støtte forskning og<br />
studier og yte bibliotektjenester til læresteder over hele landet<br />
innenfor ”Norgesnettet” (NOU 1988:28, 221). Hernesutvalget<br />
presenterte det klareste utspillet om at de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene<br />
var noe Universitetet måtte slippe. Selve etableringen av en<br />
ny institusjon ble løselig begrunnet ut fra at et nasjonalbibliotek<br />
var en kunnskapsinstitusjon, uten at utvalget brukte særlig energi<br />
på å beskrive et nasjonalbiblioteks funksjoner og de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene.<br />
For Hernesutvalget stod kunnskapspolitikken i fokus, og i denne<br />
sammenhengen skulle Norgesnettet være et integrert nettverk for<br />
høyere utdanning og forskning i Norge. <strong>Det</strong>te skulle ha en<br />
samordnende funksjon for det økte antall utdanningsinstitusjoner<br />
fordelt over hele landet. Samtidig skulle det bygge på en arbeidsdeling.<br />
For Universitetet i Oslo ble det dermed enda viktigere å bli<br />
fristilt fra de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene, slik at det kunne konsentrere<br />
seg om å bli ledende i det vitenskapelige arbeidet. Hernesutvalget<br />
foreslo et nasjonalt biblioteknettverk, hvor man blant annet<br />
bygde ut en felles elektronisk databehandling gjennom BIBSYS.<br />
<strong>Det</strong> spesielle med Hernesutvalget er at det henviste til det<br />
<strong>nasjonale</strong> i sin argumentasjon, men det ble betraktet ut fra et teknisk<br />
og administrativt perspektiv. Utvalget ville altså styrke utnyttelsen<br />
87
Change language