Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
52<br />
gjaldt. Bibliotekets boksamling vokste likevel gradvis gjennom<br />
frivillig avlevering, innkjøp og gaver. I 1828 var samlingene på 90 000<br />
bind, og i årene fra 1828 til 1844 økte bibliotekets samlinger med<br />
1900 bind årlig (Drolsum 1911, 43). Under Sverdrups ledelse var<br />
det ingen som tok opp spørsmålet om å etablere et selvstendig<br />
bibliotek, som også bar ”nasjon” i navnet. Selv om antallet trykte<br />
skrifter økte, skapte ikke antallet skrifter noe grunnlag for et eget<br />
nasjonalbibliotek.<br />
Konsolidering om <strong>nasjonale</strong> ideer<br />
Sverdrups ledelse av Universitetsbiblioteket var bare en bistilling.<br />
Vesentlige deler av den daglige administrasjonen ble utført av Fredrik<br />
Wilhelm Keyser fra 1825. Han ble også Sverdrups etterfølger. Keyser<br />
ledet biblioteket fra 1845 til 1863. Han arbeidet med å skape et<br />
brukbart lånebibliotek, og har ikke etterlatt seg noen spor som tyder<br />
på at han har ønsket å styrke og fremheve de <strong>nasjonale</strong> oppgavene ved<br />
Universitetsbiblioteket. <strong>Det</strong> skjedde ikke store endringer i bibliotekets<br />
drift under Keyser, verken med hensyn til katalogarbeid eller økning i<br />
midler og personale. En stor forbedring skjedde imidlertid da Universitetsbiblioteket<br />
flyttet inn i vestfløyen til det ferdigbygde universitetet<br />
på Karl Johans gate i 1851 (W. Munthe 1927, 156–183).<br />
<strong>Det</strong> bestod av tre bygninger, formet etter mønster av et gresk tempel:<br />
Domus Media, Domus Academica og Domus Bibliotheca.<br />
<strong>Det</strong>te var en av flere bygninger som ble reist for å huse Norges<br />
nye institusjoner. På den ene siden av Universitetet lå <strong>Det</strong> Kongelige<br />
Slott. Innvielsen av dette i 1849 hadde gjort Christiania til noe mer<br />
enn en provinsby. På den andre siden av universitetet holdt Stor -<br />
tinget sitt første møte i egne lokaler den 5. mars 1866.<br />
De nye institusjonenes bygninger symboliserte en helt ny holdning<br />
til forholdet mellom staten og folket. Innbyggerne var ikke<br />
lenger undersåtter under en eneveldig konge. Etter 1814 hadde<br />
Stortingets møter vært åpne for innbyggerne, og Stortingets forhandlinger<br />
skulle trykkes. De politiske diskusjonene var blitt en offentlig<br />
sak, og innbyggerne fikk status som myndige borgere. I universitetsbygningenes<br />
tempel skulle de dyrke kunnskapen. Her hadde Domus<br />
Bibliotheca en helt sentral plass.
Change language