Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Som en oppfølging fra notatet fra året før drøftet Skredeutvalget<br />
oppgaver det mente var naturlig for et nasjonalbibliotek å ha ansvar<br />
for. Disse var både knyttet til pliktavleveringsloven og til publikumsrettede<br />
oppgaver med tilrettelegging for forskning, service til<br />
publikum, utstillinger og arrangementer hvor en formidler kulturelle<br />
verdier, samt utvikling av grunnlag for norsk bokhistorisk forskning.<br />
<strong>Det</strong>te er helt andre typer oppgaver enn samling, registrering og<br />
bevaring, slik de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppavene ble definert på 1980tallet.<br />
På samme måte som utvalgets hastige første notat var innstillingen<br />
svært uklar med hensyn til hvordan man definerte de<br />
<strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene. Argumentene for å opprette et<br />
nasjonalbibliotek som en fortolkende institusjon med kulturoppgaver<br />
som formidling og aktiv utadrettet virksomhet kan tolkes som<br />
et ledd i argumentasjonen for at man ønsket en nasjonalbibliotekavdeling<br />
i Oslo. Men som vi skal komme tilbake til, var det flere<br />
parallelle prosesser som styrket en verdibasert form for argumentasjon<br />
på 1990-tallet.<br />
Til tross for at bibliotekets institusjonelle struktur fortsatt var<br />
uavklart, tok Skredeutvalget opp igjen spørsmålet om å opprette stillingen<br />
som nasjonalbibliotekar og en administrativ stab knyttet til<br />
denne. Den 23. mars 1993 ble nasjonalbibliotekarstillingen utlyst,<br />
og fra januar året etter var den besatt av tidligere riksbibliotekar<br />
Bendik Rugaas. Han var nasjonalbibliotekar frem til 2002, da Kari<br />
Gjesteby ble konstituert i stillingen. I 2004 ble Vigdis Moe Skarstein<br />
nasjonalbibliotekar.<br />
Mens lederen for Universitetsbiblioteket hadde hatt stillingsbetegnelsen<br />
universitetsbibliotekar fra 1813, som ble endret til overbibliotekar<br />
i 1905, hadde man nå opprettet en ny stilling som<br />
nasjonalbibliotekar for den planlagte institusjonen. Nasjonal -<br />
bibliotekaren, med en stab på fem personer, skulle lede <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>,<br />
gi Kulturdepartementet råd i spørsmål som gjaldt<br />
<strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver, og delta i internasjonalt samarbeid<br />
mellom nasjonalbibliotekarer. Nasjonalbibliotekar Rugaas’ aller<br />
første oppgave var imidlertid å sørge for utskillelsen av de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene fra Universitetsbiblioteket i Oslo og etablere en<br />
egen nasjonalbibliotekavdeling i Oslo, som etter hvert skulle<br />
samordnes med avdelingen i Rana. Nasjonalbibliotekaren var<br />
109
Change language