Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sjon. Professorkomiteen argumenterte mot forslaget om en administrativ<br />
adskillelse mellom biblioteket og universitetet, og begrunnet<br />
sin motstand med den historiske sammenbindingen mellom de to<br />
institusjonene. De var etablert samtidig, hadde utviklet seg sammen<br />
og var avhengige av hverandre. Komiteen la vekt på at biblioteket<br />
først og fremst var et universitetsbibliotek, selv om den også så betydningen<br />
av bibliotekets <strong>nasjonale</strong> oppgaver. Den underbygde sin<br />
argumentasjon ved å vise til et skriv fra ti av Universitetsbibliotekets<br />
13 bibliotekarer, hvor de argumenterer for at den eksisterende løsningen<br />
var tilfredsstillende. Komiteen konkluderte dermed med at<br />
det heller ikke ved biblioteket var ønsker om endringer. Til spørsmålet<br />
om navnebytte mente komiteen at når den ikke kunne slutte<br />
seg til forslaget om en administrativ utskilling av Universitetsbiblioteket,<br />
så ville den heller ikke kunne være med på et fullstendig<br />
navnebytte. <strong>Det</strong> var imidlertid uenighet innad i komiteen med<br />
hensyn til hva biblioteket burde hete, og flertallet i skrivet fra 1926<br />
gikk inn for Riks- og Universitetsbiblioteket. <strong>Det</strong>te fikk imidlertid<br />
ikke støtte i <strong>Det</strong> akademiske kollegium. <strong>Det</strong> akademiske kollegium<br />
var engstelig for at dette skulle være et første steg på veien mot den<br />
utskillelsen det ikke ønsket. Universitetet ga tydelig uttrykk for at<br />
det ikke ønsket å miste den administrative og økonomiske kontrollen<br />
over biblioteket.<br />
I årene fra 1928 og frem til det som skulle bli Stortingets endelige<br />
avvisning av alle endringsforslag den 5. juni 1930, produserte både<br />
universitetsbibliotekaren og Universitetet flere innlegg, uten at dette<br />
brakte noen nye argumenter inn i debatten. Flere av innleggene i<br />
debatten er trykket som vedlegg i Om Universitetsbiblioteket: Redegjørelse<br />
til Kirke- og Undervisningsdepartementet fra <strong>Det</strong> Akademiske<br />
Kollegium fra 1931. På grunnlag av denne diskusjonen gikk<br />
Kirkedepartementet mot en administrativ endring, men støttet en<br />
navneendring til Riks- og Universitetsbibliotek. Stortingskomiteen<br />
som behandlet saken, gikk derimot inn for et selvstendig vitenskapelig<br />
bibliotek som skulle bære navnet Riksbiblioteket. Flertallet<br />
i komiteen så verdien av et bibliotek for hele nasjonen, mens et<br />
mindretall mente det var behov for utsettelse. Da saken ble lagt frem<br />
for Stortinget 5. juni 1930, var hovedbegrunnelsen for avvisningen<br />
at man trengte lengre tid til å utrede saken. Stortinget fulgte dermed<br />
65
Change language