Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
162<br />
verker, men også fange opp store deler av den norske digitale<br />
offentligheten. Våren 2009 omfatter denne 1 800 000 000 filer som<br />
er lastet ned fra Internett (st.meld. nr. 24 (2008–2009)). Som Eivind<br />
Røssaak (2009) har vist, er denne type nedlasting et tydelig eksempel<br />
på at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s arkiv er i sakte endring. Selv om enorme<br />
mengder materiale kan lagres gjennom innhøstingen av web-basert<br />
materiale, er det ikke dermed sagt at det kan tilgjengeliggjøres.<br />
I strateginotatet fra desember 2005 ble det fremhevet at en<br />
digitalisering i stor skala ville være et viktig tilskudd til norsk digitalt<br />
innhold på Internett. Fordi brukerne i stor grad foretrekker de store<br />
søkertjenestene på Internett som Google og Yahoo, ville <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
gjøre både metadata og innhold fra biblioteket søkbare i<br />
søkemotorer nasjonalt og internasjonalt: ”<strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
ønsker å være tilgjengelig i de tjenestene brukerne foretrekker.” <strong>Det</strong><br />
viktigste for <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> skulle være at materialet er tilgjengelig<br />
og blir brukt. Problemet med at tilgjengeliggjøringen av<br />
nyere materiale forutsetter avtaler med rettighetshaverne, og dermed<br />
en finansieringsmodell, var foreløpig ikke drøftet på noen utfyllende<br />
måte.<br />
I februar 2006 presenterte <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> enda et nytt<br />
notat, som hadde tittelen Digitalisering av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s samling<br />
(<strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. 2006). Her var tyngdepunktet i<br />
argumentasjonen flyttet fra begrunnelsen for hvorfor man ville<br />
digitalisere samlingen, til hvordan digitaliseringen skulle gjennomføres<br />
i praksis. <strong>Det</strong>te ble fulgt opp med prioritering av ressurser<br />
som skulle gjøre det mulig å gjennomføre målene. De store visjonene<br />
var dempet noe ned, fordi man også begynte å beskrive den praktiske<br />
gjennomføringen. På denne måten kom det også inn en prioriteringsliste<br />
i strategidokumentene. Fokus ble rettet mot digitalisering av<br />
bøker og tidsskrifter. I første omgang ville de eldste, skjøreste og mest<br />
verdifulle bøkene i sikringsmagasinet i Oslo bli digitalisert. I tillegg<br />
ville biblioteket digitalisere materiale fra Depotbiblioteket i Mo i<br />
Rana. For å få en effektiv digitalisering velger man ut bøker<br />
biblioteket har flere eksemplarer av, skjærer opp et eksemplar i ryggen<br />
og digitaliserer teksten i skannere med automatisk fremtrekk.<br />
Biblioteket ville også digitalisere flere mikrofilmede aviser. Ifølge<br />
notatet er målet videre å gjøre det digitale materiale tilgjengelig for