Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
70<br />
til utsettelse (G. Munthe, 1986). <strong>Det</strong>te skjedde til tross for økende<br />
studentkull og etableringen av mange nye vitenskapelige fag siden<br />
1960-tallet. <strong>Det</strong> skapte behov for nye lesesaler og lesesalsbibliotek.<br />
I 1969 ble Riksbibliotektjenesten opprettet. Den koordinerte<br />
det økte antallet fag- og forskningsbiblioteker. Den hadde også<br />
ansvaret for å planlegge noen nasjonalbibliotekfunksjoner, blant<br />
annet nasjonalbibliografien. De praktiske nasjonalbibliotekfunksjonene<br />
ble fortsatt utført av Norske avdeling ved Universitetsbiblioteket.<br />
Avdelingens oppgaver var de samme som ble definert<br />
under Drolsum: å samle inn, oppbevare og gjøre tilgjengelig alle<br />
norske trykk, arbeider av norske forfattere trykt eller utgitt i utlandet<br />
som originalarbeid eller oversettelse, samt bøker og artikler om<br />
Norge av utenlandske forfattere (Grønland, 1972). Som tidligere<br />
overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo og landets første<br />
riksbibliotekar Harald Tveterås skrev, var en stor del av avdelingens<br />
arbeidsområde ikke dekket av avleveringsloven, fordi norske forfatterskap<br />
i økende grad ble spredd i utenlandske publikasjoner. Han<br />
fremhevet veksten i Norske avdelings omfang, og viste blant annet<br />
til at utlånet fra avdelingen økte fra 4600 bind i 1919 til 26 000 bind<br />
i 1961. I samme tidsrom økte bruken av avisbind fra 3500 til over<br />
10 000. Personalet ble utvidet fra tre personer til elleve faste stillinger<br />
og en rekke vikarer (Tveterås, 1961, 26). <strong>Det</strong> var ingen store endringer<br />
i bibliotekets drift under Gerhard Munthes ledelse fra 1969<br />
til han gikk over i rollen som riksbibliotekar i 1975. Da overtok John<br />
Brandrud ledelsen ved Universitetsbiblioteket, en stilling han hadde<br />
til han ble statsstipendiat i 1982. I denne perioden så man på innsamlingen<br />
som et teknisk spørsmål.<br />
De <strong>nasjonale</strong> kategoriene var en selvfølge.
Change language