Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sjonalisert praksis hvor det <strong>nasjonale</strong> fellesskapet stadig reproduseres.<br />
<strong>Det</strong>te kan gjøres på ulike måter, alt etter hvordan man definerer<br />
nasjonsbegrepet.<br />
To nasjonsbegrep<br />
I akademisk litteratur om nasjon og nasjonalisme finner vi et skille<br />
mellom et rettighetsbasert civic og et etnokulturelt ethnic nasjonsbegrep.<br />
Mens det rettighetsbaserte begrepet fremhever nasjonalismens<br />
politiske komponent, legger det etnokulturelle begrepet vekt<br />
på nasjonalismens kulturelle komponent. De to nasjonsbegrepene<br />
bygger på et begrepsmessig skille som ble laget av den tyske historikeren<br />
Friedrich Meinecke i 1907, mellom det han kalte Staatsnation<br />
og det han kalte Kulturnation. Med statsnasjon forstod<br />
Meinecke en nasjon som bygger på opplysningsideene om<br />
individuell og kollektiv selvbestemmelse, og er basert på individets<br />
frie vilje og subjektive tilslutning til nasjonen. Befolkningen på et<br />
gitt historisk territorium oppfatter seg selv som en nasjon, og de som<br />
har statsborgerskap er medlem av nasjonen. I motsetning til dette<br />
bygger begrepet kulturnasjon på kriterier som felles arv, språk,<br />
religion, tradisjon og historie. En kulturnasjon behøver ifølge<br />
Meinecke ingen stat til å formidle bevisstheten om enhet og<br />
samhold, fordi dette kan utvikles uavhengig av staten. Mens<br />
Frankrike ble brukt som et eksempel på en statsnasjon som har vært<br />
knyttet til ideene rundt opplysningstiden, var begrepet om kulturnasjon<br />
knyttet til utviklingen av det romantisk inspirerte nasjonsbegrepet<br />
i Tyskland (Meinecke 1962). Også i Tyskland fikk statlige<br />
institusjoner etter hvert stor betydning.<br />
Utviklingen av de norske <strong>nasjonale</strong> ideene på 1800-tallet<br />
foregikk i spennet mellom opplysningsideer og nasjonalromantikk.<br />
Ifølge Øystein Sørensen (2001, 77) hadde opplysningsideene<br />
hegemoni i perioden rundt 1814, da de nye institusjonene, Grunnloven<br />
og Stortinget, ble etablert som de sentrale symbolene i den<br />
norske <strong>nasjonale</strong> identiteten. Men det fantes også etniske innslag,<br />
hvor forestillingen om Norges historiske tradisjoner og egenart ble<br />
fremhevet. Ifølge Sørensen ble opplysningsideene koblet til forestillinger<br />
om det særpregede ved den norske nasjonen. Han beskriver<br />
21
Change language