Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
96<br />
mulig å plassere disse oppgavene andre steder i landet. Ut fra<br />
lokalsamfunnets størrelse mente departementet at Mo i Rana<br />
”framstår som eit godt alternativ” (st.prp. 58 (1988–89), 2). Både<br />
Rugaasutvalget og departementet gikk inn for at Nasjonal -<br />
bibliotekets EDB-systemer skulle knyttes til de infrastrukturer som<br />
ble bygget opp for universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner,<br />
Hernesutvalgets Norgesnett. På dette området ville<br />
begge knytte <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> til fag- og forsknings biblio tekene,<br />
og ikke til folkebibliotekene. Mens Rugaasutvalget mente at disse<br />
oppgavene burde lokaliseres i Oslo, ville Kultur departementet<br />
derimot flytte dem til Rana, og løse problemene med manglende ekspertise<br />
gjennom opplæringstiltak (st.prp. 58 (1988–89), 4).<br />
Departementet og Stortinget utsatte å finne en løsing på<br />
problemene i Oslo: ”Når tiltaket i Rana er utbygd, vil Kultur- og vitskapsdepartementet<br />
gjera ein ny analyse av situasjonen i Oslo med<br />
sikte på å vurdera framlegget om ei samla løysing nasjonalbibliotek/<br />
universitetsbibliotek på Blindern” (st.prp. 58 (1988–89), 3). <strong>Det</strong>te<br />
var til stor frustrasjon for Universitetsbiblioteket i Oslo, som fortsatt<br />
ville være fullstendig overbelastet. <strong>Det</strong> vekket også motstand ved<br />
Universitetet i Oslo, fordi spørsmålet om et bibliotek på Blindern<br />
forble ubesvart. <strong>Det</strong> kulturelle perspektivet til Rugaasutvalget, som<br />
departementet hevdet det bygget på, var utelatt i proposisjonen. Den<br />
inneholdt ingen betraktninger om <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> som kulturog<br />
kunnskapsinstitusjon. Departementet brukte fortsatt en ren teknisk<br />
og administrativ argumentasjon, og alternativet departementet<br />
gikk inn for, bygget rett og slett på at det var ressurser tilgjengelig.<br />
I innstillingen fra Kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget<br />
ble det imidlertid lagt vekt på at man ønsket en helhetlig plan for et<br />
nasjonalbibliotek innen sommeren 1990 (Innst. S. nr. 147 (1988–<br />
89)). I en slik helhetlig plan skulle avdelingen i Mo i Rana opprettes<br />
av distriktspolitiske hensyn, mens man ønsket et frittstående<br />
nasjonalbibliotek i Oslo. Komiteen fant det ulogisk med en underavdeling<br />
i Mo i Rana uten en selvstendig institusjon i hovedstaden å<br />
forholde seg til. På samme måte som Rugaasutvalget var komiteen<br />
opptatt av å etablere en institusjon i Oslo der de største brukergruppene<br />
var (Innst. S. nr. 147 (1988–89)).
Change language