Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
diskusjonen i Forbundsdagen den 23. desember 2005 stod mellom<br />
oppgavene knyttet til pliktavleveringsloven med målet om fullstendighet,<br />
og oppgavene forbundet med å sette verkene inn i en historisk<br />
og internasjonal sammenheng. Som vi skal se både i drøftingen<br />
av debatten foran etableringen av det norske nasjonalbiblioteket, og<br />
i analysen av bibliotekets virksomhet, er denne motsetningen sentral<br />
også i norsk sammenheng.<br />
Kilder og metode<br />
Etableringen av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> er behandlet i primærkilder som<br />
offentlige dokumenter: stortingsprotokoller, stortingsmeldinger,<br />
utvalgsrapporter, taler, høringsuttalelser, etc. I gjennomgangen av<br />
disse tekstene analyseres begrunnelsene som gis for at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong><br />
ble etablert, ut fra hvordan aktørene forstod både<br />
<strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver og ulike størrelser knyttet til det<br />
<strong>nasjonale</strong>. Sammen med undersøkelsene av begrunnelsene analyses<br />
forhold mellom aktørene i beslutningsprosessen: Stortinget, Regjeringen<br />
med departementer, regjeringsoppnevnte utvalg, Universitetet<br />
i Oslo, Universitetsbiblioteket i Oslo og etter hvert<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. Den første delen av denne analysen, som også<br />
inkluderer forståelsen av <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver i perioden fra<br />
1811 til 1980, har et historisk preg.<br />
Etter at <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> kom i normal drift i 2005, dreier<br />
studiens fokus mot hvordan institusjonen avgrenser <strong>nasjonale</strong><br />
kategorier knyttet til <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver i praksis. <strong>Det</strong>te<br />
dreier seg om perioden fra 2005 til våren 2009. Analysen bygger på<br />
<strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s offentlige dokumenter som strategi doku -<br />
menter, visjoner, handlingsplaner og politikkdokumenter. Tekstene<br />
drøftes i forhold til institusjonens gjennomføring av kjerneoppgaver<br />
som innsamling, bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av<br />
norske kulturprodukter. Både tekster og praksis kan tolkes som meningsbærende.<br />
Praksisen gjenskaper etablerte <strong>nasjonale</strong> kategorier,<br />
samtidig som den skaper nye.<br />
<strong>Det</strong> er flere problemer med en metodisk tilnærming som bygger<br />
på tolkning av tekst (Andersen 1997). <strong>Det</strong> ene problemet er at ord<br />
og uttrykk kan ha ulik betydning for forskjellige mennesker. Et annet<br />
43
Change language