Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

178 7. Oppsummering Historien om Nasjonalbiblioteket i Norge kan deles inn i tre hovedfaser. I perioden 1811 til 1980 ble det oppfattet som helt naturlig at de nasjonale bibliotekoppgavene skulle ligge under Universitetsbiblioteket. Bevisstheten om at det fantes slike oppgaver, som skilte seg fra Universitetets behov, var til stede fra kort tid etter etableringen. I perioden fra 1811 til 1895 var det likevel ingen som reiste spørsmålet om dette skulle markeres utad, selv om Norske avdeling ble skilt ut i 1882. I 1895 formulerte Axel Drolsum det første forslaget om å endre navn på biblioteket, slik at det reflekterte også den nasjonale dimensjonen. Dette ble effektivt torpedert av Universitets ledelse. Denne blokkeringen preget situasjonen helt frem til 1980-tallet. Perioden 1811–1980 kan vi kalle underordningsfasen. Ved inngangen til 1980-tallet var Universitetsbibliotekets situasjon forandret. Institusjonen var presset, det høyere utdanningssystemet hadde ekspandert, og mediebildet var endret. I 1980 kom den første utredningen som konkluderte med utskilling av et eget nasjonalbibliotek. Argumentet for dette var at man skulle frita Universitetsbiblioteket i Oslo fra byrden med de nasjonale bibliotekoppgavene. Dette innledet nasjonalbibliotekets etableringsfase, som varte frem til 2005. Denne prosessen var svært komplisert, med en mengde utredninger og en etableringsrekkefølge som kan virke forvirrende. Det første man opprettet, var en underavdeling i Mo i Rana i 1989, som ikke hadde noen moderinstitusjon. Avdelingen i Oslo ble først opprettet i 1999, og i 2005 kom Nasjonalbiblioteket i normal drift som fullstendig institusjon. Perioden 1980–2005 var preget av både institusjonelle, medietekniske og ideologiske endringer, og kan kalles etableringsfasen.
I perioden etter 2005 har Nasjonalbiblioteket markert seg som en meget aktiv institusjon, som har lagt ned store ressurser i å posisjonere seg både fagpolitisk, teknologisk og kulturelt. Biblioteket har lagt vekt på de kulturelle nasjonale bibliotekoppgavene, men det mest betydningsfulle er opprettelsen av det digitale nasjonal - bibliotek, NBdigital. Denne fasen kan vi kalle posisjoneringsfasen. Underordningsfasen 1800-tallet var preget av nasjonsbygging. Universitetet med Universitetsbiblioteket var en nasjonal institusjon, og i kraft av dette var det naturlig at det tok seg av de nasjonale bibliotekoppgavene. Man behøvde ikke en egen institusjon til dette, verken teknisk og administrativt, for å behandle materialet, eller ideologisk, for å styrke den nasjonale bevissthet. Allerede Georg Sverdrup, som var Universitetsbibliotekets første leder, tok opp Universitetsbibliotekets dobbelte oppgaver. Disse ble blant annet reflektert i praksisen for utlån og innkjøp. Det nasjonale ble markert som bibliotekfaglig kategori gjennom utskillelsen av det norske materiale i Norske avdeling i 1882. Samme år ble det vedtatt en pliktavleveringslov, som sikret at det nasjonale litterære korpus ble samlet i Universitetsbibliotekets magasiner. Det nasjonale element ble ytterligere markert av bibliotekets leder, overbibliotekar Axel Charlot Drolsum, som foreslo å endre Universitetsbibliotekets navn både i 1895 og i 1907. Forslaget ble gjentatt av overbibliotekar Wilhelm Munthe i 1925. Alle disse forslagene ble avvist av departementet eller Stortinget. Navneendringene ble motarbeidet av Universitetet, som var redd for å miste kontrollen over biblioteket. Stortinget var mer åpen for navneendring, men endte med å følge Universitetets innstilling. Dette kan forklares ut fra Universitetets sterke stilling på den tiden, samtidig som spørsmålet ble ansett som forholdsvis uviktig. Da spørsmålet var oppe i Stortinget i 1930, oppfordret Stortingspresidenten representantene til å avslutte debatten for å ta pinseferie. Pinseferien skulle vare i 50 år, før saken igjen ble behandlet i Stortinget. Den moderne nasjonalstaten er en byråkratisk struktur som virker gjennom institusjoner. Universitetet i Kristiania/Oslo var 179
Page 1 and 2:
NOTA BENE Nasjonalbibliotekets skri
Page 3:
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Page 6 and 7:
Redaksjonskomité: Kristin Bakken,
Page 9 and 10:
Innhold 1. Innledning . . . . . . .
Page 11:
Det digitale nasjonalbibliotek . .
Page 14 and 15:
12 I forbindelse med innflyttingen
Page 16 and 17:
14 et nasjonalbibliotek - som en se
Page 18 and 19:
16 Tidligere studier av Nasjonalbib
Page 20 and 21:
18 2. Nasjonen som et system av ins
Page 22 and 23:
20 Nasjonens skriftkultur En instit
Page 24 and 25:
22 forestillingen som en pragmatisk
Page 26 and 27:
24 Smith definerer nasjonal identit
Page 28 and 29:
26 en omskiftelig verden. I denne a
Page 30 and 31:
28 institusjoner. Massene ble førs
Page 32 and 33:
30 Nasjonalismen har formet en vese
Page 34 and 35:
32 annen form for identitet ser ut
Page 36 and 37:
34 Ut fra en konsekvenslogikk vil d
Page 38 and 39:
36 Nasjonale bibliotekoppgaver I da
Page 40 and 41:
38 På grunnlag av alle de ulike fo
Page 42 and 43:
40 Et navigasjonssystem for kulture
Page 44 and 45:
42 var lenge hovedbiblioteket for S
Page 46 and 47:
44 metodisk problem er at man møte
Page 48 and 49:
46 til at pliktavleveringslover ble
Page 50 and 51:
48 bestemmelsen om en generell tryk
Page 52 and 53:
50 for Kirke og undervisning og Det
Page 54 and 55:
52 gjaldt. Bibliotekets boksamling
Page 56 and 57:
54 nye aviser i Norge, og det ble u
Page 58 and 59:
56 I 1880, og med et tillegg i 1881
Page 60 and 61:
58 med norske kataloger og registre
Page 62 and 63:
60 revolusjon av kulturelle formidl
Page 64 and 65:
62 To år etter gjentok W. Munthe a
Page 66 and 67:
64 biblioteket. Han argumenterte fo
Page 68 and 69:
66 Universitetets innstilling. En
Page 70 and 71:
68 fordi filmen fikk en sterkere na
Page 72 and 73:
70 til utsettelse (G. Munthe, 1986)
Page 74 and 75:
72 demiske institusjon i perioden f
Page 76 and 77:
74 versitetsbiblioteket i Oslo. Ved
Page 78 and 79:
76 Til tross for en omfattende hør
Page 80 and 81:
78 Etter krigen skapte NRK en felle
Page 82 and 83:
80 formidling av innholdet i biblio
Page 84 and 85:
82 Store deler av de nye medieprodu
Page 86 and 87:
84 Det ble nedsatt en ny arbeidsgru
Page 88 and 89:
86 isolert fra omverdenen. Dette gj
Page 90 and 91:
88 av befolkningens talent, og vinn
Page 92 and 93:
90 milliard ved utgangen av 1987. J
Page 94 and 95:
92 i Oslo. Departementet gjentok ar
Page 96 and 97:
94 For å få fortgang i sakene kob
Page 98 and 99:
96 mulig å plassere disse oppgaven
Page 100 and 101:
98 et nytt sikringsmagasin, lagre m
Page 102 and 103:
100 sentralt plasserte institusjone
Page 104 and 105:
102 Ved inngangen til 1990-tallet v
Page 106 and 107:
104 Nasjonalbiblioteket skulle ogs
Page 108 and 109:
106 være landets viktigste informa
Page 110 and 111:
108 dette. Dessuten antok utvalget
Page 112 and 113:
110 dermed ansatt som leder for en
Page 114 and 115:
112 Hagautvalgets forslag til delin
Page 116 and 117:
114 ifølge Kulturmeldingen store u
Page 118 and 119:
116 Dette nasjonale svaret ble utdy
Page 120 and 121:
118 hentet fra oljeindustrien, som
Page 122 and 123:
120 det overordnede ansvaret for ar
Page 124 and 125:
122 de la vekt på kulturelt mangfo
Page 126 and 127:
124 digitale dokumenter. Dette var
Page 128 and 129:
126 medvirket til at idealene om li
Page 130 and 131: 128 om å få ferdigrestaurert bygn
Page 132 and 133: 130 oppgavene. De dreide seg om adm
Page 134 and 135: 132 6. Det kulturelle og digitale n
Page 136 and 137: 134 (1991, 205) viser, konstruerer
Page 138 and 139: 136 territorielle grenser. Hvis ikk
Page 140 and 141: 138 ning, samtidig som de ansatte s
Page 142 and 143: 140 dreid i retning av diskusjoner
Page 144 and 145: 142 bøker, småtrykk, monografier
Page 146 and 147: 144 Initiativet overfor minoritetsm
Page 148 and 149: 146 Norvegica, vil gjenkjennelighet
Page 150 and 151: 148 Biblioteket har valgt å trekke
Page 152 and 153: 150 komme tilbake til i diskusjonen
Page 154 and 155: 152 Leitkultur rundt tusenårsskift
Page 156 and 157: 154 Gjennom en aktiv politikk både
Page 158 and 159: 156 I et analogt medium ligger pres
Page 160 and 161: 158 var ifølge Google Book Search
Page 162 and 163: 160 blematisk. I en kulturell formi
Page 164 and 165: 162 verker, men også fange opp sto
Page 166 and 167: 164 Kulturarven to-tre klikk unna D
Page 168 and 169: 166 NBdigital møter kritikk Da Nas
Page 170 and 171: 168 prinsippet, mens tilretteleggin
Page 172 and 173: 170 digitalt avlevert. Den øvrige
Page 174 and 175: 172 stortingsforhandlingene. Også
Page 176 and 177: 174 om opphavsrett til åndsverk og
Page 178 and 179: 176 klareringstjenesten LINO. Verk
Page 182 and 183: 180 landets eneste universitet frem
Page 184 and 185: 182 andel av den internasjonale med
Page 186 and 187: 184 og det fremmede. Meldingen tok
Page 188 and 189: 186 Dette er en fortsettelse av for
Page 190 and 191: 188 Referanseliste ABM-utvikling. 2
Page 192 and 193: 190 Brubaker, Rogers. 1998. Immigra
Page 194 and 195: 192 Furre, Berge. 1988. NRK-radio P
Page 196 and 197: 194 rarven-.html?id=491681 Presseme
Page 198 and 199: 196 Munthe, Gerhard. 1983. Axel Cha
Page 200 and 201: 198 Nasjonalbiblioteket. 2007b. Kon
Page 202 and 203: 200 Riksarkivet: http://www.riksark
Page 204 and 205: 202 SSB. 2008a.Statistisk sentralby
Page 206 and 207: 204 UBO. 1947. The University libra
Page 208 and 209: 206 Short Summary in English This b
Page 210 and 211: 208 While the technocratic and admi
Page 212: Selv om Universitetsbiblioteket ved
show all

Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?