Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

50
for Kirke og undervisning og Det akademiske kollegium hadde tillatt
enhver som ønsker det, å låne bøker fra biblioteket, var dette altså
ikke egentlig et universitetsbibliotek, men et nasjonalbibliotek: ”har
Bibliothekbestyrelsen troet ogsaa at burde anskaffe saadanne Bøger,
som i et Universitetsbibliothek kunne undværes, men som for
Nationens Kultur i Almindelighed maae ansees nyttige, og som ofte
efterspørges” (Drolsum 1911, 51). Med dette fremhevet Sverdrup
bibliotekets dobbelte funksjon som fagbibliotek for Universitetet og
nasjonalbibliotek for nasjonens kultur. Dette betyr at det nasjonale
aspektet ved biblioteket har vært fremhevet helt siden Universitetsbiblioteket
ble etablert. Definisjonen av biblioteket som et
nasjonalbibliotek ble støttet av Det akademiske kollegium. Begrunnelsen
det ga, var at geistlige, sivile og militære embetsmenn, samt
borgere og kunstnere både i og utenfor Christiania, hadde adgang til
å låne bøker (Drolsum 1911).
Sverdrup hadde dermed, med støtte fra Det akademiske
kollegium, begrunnet sitt syn på biblioteket som et nasjonalbibliotek
ut fra institusjonens praksis, på bakgrunn av at hvem som hadde
adgang til å låne bøker. Videre knyttet han definisjonen av
biblioteket som et nasjonalbibliotek til bibliotekets anskaffelsespolitikk.
På dette området bestemte han at institusjonens praksis
ikke utelukkende skulle bestemmes på grunnlag av Universitetets
behov, men også ut fra hvilke bøker som kunne være nyttige for
nasjonens kultur.
Etter hvert skulle det imidlertid vise seg at det ikke bare var
biblioteket som ønsket å bestemme hvilke bøker som skulle kjøpes
inn, og dermed hvordan boksamlingen skulle bygges opp. I 1838
kom en kongelig resolusjon som la ansvaret for bokanskaffelsen til
de enkelte fakultetene. Dette stred ikke bare mot Sverdrups oppfatning
av bibliotekets rolle og selvstendighet. Også Det akademiske
kollegium oppfattet innkjøpsordningen som omstendelig, og ba
Sverdrup skive en betenkning. I et skriv til Det akademiske kol -
legium, datert 4. januar 1842, begrunnet Sverdrup sitt syn ut fra at
innkjøpene bør bygge på en enhetlig tankegang, og ikke bare
reflektere behovene til det enkelte studium.
I Sverdrups skriv ble begrepet nasjon bare brukt eksplisitt i henvisningen
til den årlige bevilgningen ”som Nationen hidtil