Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

140
dreid i retning av diskusjoner om kulturelt mangfold. Man har diskutert
hvordan man kan ha likheter og ulikheter innenfor rammen
av en nasjon, og samtidig fremheve kontakt på tvers av kulturer
(Leggewie 2000, Naguib 2004,7).
På bibliotekfeltet er det i rammen av IFLA utarbeidet The IFLA
Multicultural Library Manifesto. Manifestet fikk status som offisielt
IFLA-manifest i 2006, og målet er ifølge tidligere leder for IFLAs
seksjon for Library Services to Multicultural Populations, Kirsten
Leth Nielsen (2008), å få det godkjent av UNESCO. Det
flerkulturelle manifestet tar utgangspunkt i at alle mennesker i
økende grad lever i heterogene samfunn, på grunn av globalisering,
økt migrasjon, raskere kommunikasjon og enklere transport -
muligheter. Disse endringene krever ifølge manifestet respekt for
ulike kulturer, toleranse, dialog og samarbeid. Manifestet fremhever
at den beste garantien for internasjonal fred og sikkerhet er gjensidig
tillit og forståelse: ”Therefore, libraries of all types should reflect,
support and promote cultural and linguistic diversity at the international,
national, and local levels, and thus work for cross-cultural dialogue
and active citizenship” (IFLA 2006, 1).
Hensikten med manifestet er å gi veiledning i hvordan et bibliotek
kan møte utfordringene som følger av en mer sammensatt befolkning
gjennom sine strategier, sine mål og ikke minst sin daglige institusjonelle
praksis. Det favner alle typer bibliotek, også nasjonalbibliotek.
Det legger vekt på at tilbudet skal rette seg både mot majoritets- og
minoritetsbefolkningen, og at tilbudet til minoritetsbefolkningen ikke
skal være en spesialtjeneste. Biblioteket skal inkludere et tilrettelagt
tilbud til kulturelle og språklige minoritetsgrupper.
Robert Vaagan laget i 2003 en systematisk analyse av hvordan
det flerkulturelle inngår som en del av et nasjonalbiblioteks ansvarsområde
i 15 EU-land. Han dokumenterer at ingen av landene hadde
trukket inn det flerkulturelle aspektet i sine hovedoppgaver. Vaagan
(2003) trekker konklusjonen at nasjonalbibliotekene i hovedsak ser
det som sin oppgave å forvalte landets majoritetskultur. Denne konklusjonen
gjelder også det norske Nasjonalbiblioteket. Undersøkelsen
fant sted før 2005, men Nasjonalbiblioteket har ikke trukket
inn flerkulturelle aspekter i sine visjoner og mål og sin strategi for
perioden 2005 til 2009.